En rekke internasjonale notabiliteter med Frankrikes president François Hollande i spissen er invitert til den høytidelige åpningen av kanalen i havnebyen Ismailiya torsdag.
Over 10.000 politifolk skal passe på at ingen ting skjer når Egypts president Abdel Fattah al-Sisi erklærer den nye vannveien for åpnet.
Ambisiøst
11 måneder har det tatt å bygge den nye delen av kanalen. De 72 kilometrene går parallelt med deler av den 193 kilometer lange gamle kanalen, som ble gravd ut for 146 år siden.
Prosjektet har kostet nærmere 74 milliarder kroner, men det håper myndighetene å tjene inn igjen på mer trafikk. Den nye kanalen er både bredere og dypere enn den gamle. Antall fartøy som passerer gjennom Suez-kanalen, er ventet å bli doblet til 97 per døgn i 2023, mens ventetiden skal kuttes fra 18 timer i dag til 11 timer.
I tillegg har egyptiske myndigheter ambisiøse planer om å utvikle områdene langs kanalen til industri, noe som de håper vil skape opp mot én million arbeidsplasser.
Styrket posisjon
Kanalprosjektet er samtidig en måte for president al-Sisi og hans regime å øke sin legitimitet på, mener kommentatorer.
Siden han styrtet landets forrige regjering, styrt av islamistlederen Mohamed Mursi, har den tidligere militærsjefen kjempet for sitt politiske renommé.
– Evnen til å gjennomføre et så gigantisk, økonomisk prosjekt er en del av sementeringen av hans legitimitet, sier Amr Adly fra Carnegie Middle East Center.
Selv om Egypt er på vei inn i varmen blant vestlige land, er flere, deriblant USA, uttalt kritiske til menneskerettighetssituasjonen i landet. Siden Mursis avgang er hundrevis av tilhengere av Det muslimske brorskap drept og tusenvis arrestert.
Egypts økonomi har også lidd kraftig etter oppstanden i 2011, som endte med at landets mangeårige president Hosni Mubarak ble styrtet. Siden den gang har turismen, landets viktigste inntektskilde, falt med over 30 prosent.
Bølgekraft som skipsmotor
