Finanskrisen er i ferd med å sette sitt tydelige preg på realøkonomien. Verdensøkonomien er trolig inne i en av sine svakeste perioder på mange år. Ekspertene har lenge overgått hverandre i dommedagsprofetier.
- Det er overskuddstilbud av pessimistiske observatører, fastslo NHH-professor Øystein Thøgersen på Norges Handelshøyskoles konferanse om finanskrisen tirsdag.
- Et stykke til depresjon
Flere av observatørene har pekt på at den pågående resesjonen i amerikansk økonomi kan få dimensjoner som ligner den store depresjonen på begynnlsen av 1930-tallet.
Den store depresjonen varte imidlertid i 43 måneder, ga en samlet reduksjon i brutto nasjonalprodukt på mer en 25 prosent og en arbeidsledighet på 25 prosent.
- Det er et stykke dit, konstaterer Thøgersen.
Han mener resesjonen i fra 1973 til 1975 er en langt bedre målestokk. Dette er etterkrigstidens største nedgangsperiode i USA. Den varte i 16 måneder, ga en reduksjon i BNP på tre prosent og en ledighet på 8,3 prosent.
Thøgersen tror ikke den pågående resesjonen vil bli til en depresjon med mindre myndighetene reverserer sine kraftige politiske responser til krisen, og tilgangen på penger blir strammere.
Men det blir uansett ille nok.
- Jeg ønsker ikke å glorifisere bildet, sier Thøgersen og peker på at trendveksten i de vestlige økonomiene har hatt en nedadgående utvikling de siste årene.
Thøgersen mener likevel det er tre lys i tunnelen for verdensøkonomien:
- Fremvoksende økonomier
- Trendvekst
- Aktiv politikk
Fremvoksende økonomier:
- Det første perspektivet er at vekstevnen i fremvoksende økonomier er inntakt, sier Thøgersen og peker på at trendveksten, produksjonspotensialet, fortsatt viser jevn stigning for disse økonomiene.
- At veksten er reelt under dette skyldes kortsiktige konjunkturelle forhold. De underliggende megadriverne er inntakte, sier Thøgersen.
Han peker på drivere som urbanisering og industrialisering og store befolkningsgrupper med raskt økeende kunnskaper, og mener disse driverne gir en svak form for frikobling (de-coupling) i fra USA.
- Eksporten faller selvfølgelig, men det er dynamikk nok til å generere egne vekstimpulser via innenlands etterspørsel dersom politikken er riktig.
Trendvekst:
Thøgersen peker på at trendveksten i økonomiene har vært formidabel i moderne tid. Han har liten tro på at utviklingen i økonomienes produksjonspotensiale er over etter 150 år.
- Unngår man politiske blundere vil nedturen primært være konjunkturell, etterspørselsdrevet og midlertidig, mener Thøgersen.
Aktiv politikk:
NHH-professoren viser til at myndigheter verden over har vist en enorm politisk vilje til å bidra til å håndtere situasjonen i penge- og kredittmarkedene.
- Mange sier at utviklingen bunner ut der den startet, når penge- og kredittmarkedene begynner å fungere igjen. Det har skjedd mye i mange ulike delmarkeder, sier Thøgersen og peker på at de enorme spreadene vi så i oktober, november og desember har gått inn.
- Vi er ikke tilbake til normalen, men det går i riktig retning.
Thøgersens spådom er at realøkonomien bunner ut i tredje kvartal globalt.
- Men jeg tror ikke på en rask retur til vekstrater som i perioden fra 2002 til 2007.
Flere farer
Han ser imidlertid mange risikofaktorer. Blant annet er han redd for at utviklingen i økonomien raskt går fra deflasjonsdynamikk, der man pøser på med mer penger for å motvirke deflasjonen, til høy inflasjon og ny risiko for stagflasjon.
Han frykter også det han omtaler som et 70-tallsscenario.
- For mye politikk og revideringer kan man brekke ned trendveksten. Da kan man få en situasjon som på 1970-tallet der veksten kommer opp konjunkturelt, men likevel er langt under trendvekst, sier Thøgersen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.