– I dag løper alle dårligere enn de gjorde på 90-tallet, enda da hadde vi dårligere joggesko. Vi hadde ikke fancy Ipoder og Garmin-klokker, men vi sprang fort. Vi ble ikke lurt av alle disse gimmickene, vi bare løp, og det gjorde mosjonistene også.
Ingrid Kristiansen mener at resultatene når det gjelder løp slett ikke har utviklet seg proporsjonalt med utviklingen på skofronten. Den tidligere langdistanseløperen er generelt skeptisk til skoprodusentenes løfter om at nettopp deres sko skal gi et løft, og har tidligere uttalt seg kritisk til barfotsko. Personlig er hun heller ikke begeistret for sko med altfor tykke såler.
- Null bakkekontakt
– En periode skulle alle ha tykke sko for at menisken ikke skulle få for mye støt. Sånne sko klarte jeg aldri å løpe med, du fikk null kontakt med underlaget, det er kanskje greit for en som veier 150 kilo og har dårlig knær, men folk flest trenger hverken dette eller barfotsko. Det beste er en joggesko som ikke er altfor tykk, sier Kristiansen.
Må løpe mye
Kristiansen synes det er synd at mange går ut og kjøper det dyreste utstyret, enten det dreier seg om sykling, ski eller løping, i den tro at det skal bedre prestasjonene.
– Du må rett og slett løpe mye for å greie det.
– Vi har såpass mye penger i Norge at vi gjerne kjøper det dyreste fordi vi tror det er best, sier Kristiansen, som har elitebakgrunn både som løper og skiløper.
Les: Fikk kjempekondis etter "4 x 4-kur"
Lei
I dag arrangerer hun kurs innen både ski- og løpeteknikk. Når det gjelder løping advarer hun likevel mot å tro at man kjapt blir bedre ved å lære ny teknikk.
– Selvfølgelig er det en fordel for fremdriften å løpe på forfoten, men det hjelper ikke å gå på kurs. Du må ha ganske mange hundre kilometer i bena for å klare det, i tillegg må du ha sterke legger og sterke hofteleddsbøyere.
- Jeg blir litt lei meg når en enkel aktivitet som løping skal gjøres så veldig vanskelig, sier Kristiansen.
Løperevolusjon
Spesialforretningen Løplabbet økte inntektene i kjedenes seks heleide butikker med nesten 20 prosent ifjor, til 63 millioner kroner. Inkluderes franchisebutikkene omsatte Løplabbet-butikkene sko og løpeutstyr for 84 millioner kroner ifjor.
Interessen for løping har nådd nye høyder, det samme har metningen av løpesko.
Det er ikke første gang løping slår an som en nærmest kollektiv mosjonsform. Etter at løpebølgen fra 80-tallet gradvis ebbet ut har interessen de siste årene tatt seg kraftig opp igjen.
– På 60- og 70-tallet var det bare de aktive løperen som sprang. De løp gjerne i turnsko. Da folk flest begynte å løpe på 80-tallet fikk de skader, og frem til rundt 2010 mente forskerne det kom av mangel på støtte og demping, sier Tor Fauske som har vært daglig leder i Løplabbet siden 1987.
Først i 2009 skjedde en aldri så liten revolusjon i løpesammenheng, da amerikanske Christopher Mc Dougall ga ut en bok om bar– og forfotløping. I «Born to run» hevder Mc Dougall at vi er født til å løpe uten sko og at de moderne skoene har ødelagt løpetsteget. Mc Dougalls overbevisning førte til at endel løpere kastet de tradisjonelle løpeskoene og hev seg på barfottrenden.
– Barfotløping var nirvana for noen, mens andre ble skadet, konstaterer Fauske.
Les: 15-åring parkerte Northug
Frem på foten
Nye løpeteorier banet vei for flere leverandører til løpeskomarkedet, og de siste årene har relativt ukjente navn som Vibram, Newton, Hoka One One, Inov-8 og On funnet veien til norske butikker. Karhu, som opprinnelig var finsk, relanserte nylig en påstått høyteknologisk løpeskoserie gjennom Løplabbet, samtidig har tidligere "smale" produsenter som Saucony og Brooks fått bedre fotfeste. Fellesnevneren for flere av disse er satsingen på sko som skal hjelpe løperen frem på foten. Og skal vi tro Tor Fauske kan det være en fordel å være liten når nye trender skal fanges raskt.
– De store leverandørene som Asic og Nike er som supertankere å regne. Det tar tid å snu produksjonen, blant annet tar det to år å utvikle en sko. Fra de plukker opp en idé til de har en sko ute i markedet går det lang tid.
Selger forfotsko så det suser
Mens Vibram Five Finger og andre minimalistiske sko har slått godt an i USA, har nordmenn generelt vært mer skeptiske. Men selv om få har hoppet 100 prosent på barfotbølgen, har mange fått øynene opp for bruk av litt lettere sko enn de klassiske mengdetreningsmodellene. «Alle» vil frem på forfoten, og selv om ekspertene er uenige i om alle bør frem på tå, er interessen for egne løpeteknikkurs voksende. Salget av forfotsko går ifølge Fauske også så det suser.
– Trenden nå er treningssko som gjerne er litt lavere i hælen, slik at man får det «droppet» man trenger for å kunne løpe er på forfoten.
– Er det sånn med nye trender innen løping, som med mange andre trender, at det blir litt «keiserens nye klær»?
– Jeg tror vi vil fortsette å være interessert i løpeteknikk rett og slett fordi vi er interesserte i å løpe skadefritt. Hvis du løper lenger frem på foten, og med høyere frekvens vil du kunne løper uten skader.
Ellers er variasjon og fornuftig progresjon viktig. Jeg tror vi kommer til å sutte igjen med barfot som en kuriositet for de spesielt interesserte, mens forfotsko sammen med de tradisjonelle skoene vil få fotfeste.
- Jeg tror også at vi vil se en ny måte å konstruere sko på, selv de tradisjonelle skoene vil få et drop i hælen.
Les flere treningssaker på DN Aktiv
- Samme hvor du lander på foten
Dette irriterer løpere mest (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.