Det var i 1206 de første Birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka tok utfordringen og la ut på den historiske og strabasiøse ferden over fjellet mellom Lillehammer og Rena. Den gangen gjaldt det kongesønnen Haakon Haakonsøns liv i et borgerkrigsherjet Norge og ble en viktig begivenhet i landets historie. Haakon kom seg velberget over fjellet til Østerdalen og videre til Nidaros. Han ble senere konge i Norge, gjorde slutt på borgerkrigen og i hans tid som landes overhode hadde Norge sin storhetstid i middelalderen.
Haakon Haakonsøn kom fra Østfold. Også i dag, mer enn 800 år etter den første Birkebeinerferden, kommer de fleste i «Birkebeiner-flokken» fra de områdene rett nord for Østfold. Ca 50 % av dagens deltagere kommer fra Oslo og Akershus og beveger seg også nordover før de tar fatt på Birkebeinerferden og «manndomsprøven» over fjellet.
Den nye birkebeinerhistorien strekker seg tilbake til 1932, da det første Birkebeinerrennet ble arrangert, har det også skjedd store endringer. Jeg synes på mange måten denne endringen kan oppsummeres i et utsagn som kom fra tilskuerne, som hadde stått en hel dag og sett på innkomsten i Birkebeinerrennet; «før så luktet det kvae og svette av birkebeinerne – men nå lukter det mer deodorant og after shave»
Utsagnet sier vel også noe om den forandringene som har skjedd i langrennsporten og samfunnet generelt. Skikongene fra 50 og 60-tallet som Hallgeir Brenden, Ole Ellefsæter, Harald Grønningen var alle skogsarbeidere som ved jobben i skogen la et solid fundament for å lykkes i langrennssporet både nasjonalt og internasjonalt. På den tiden var det heller ikke så mye fokus på fysisk fostring og trening innenfor det akademiske miljøet her til lands. Folk flest var imidlertid i brukbar form og overvekt var heller ikke noe utbredt problem i befolkningen.
Det å ha et motiverende treningsmål er den viktigste grunnen til at folk melder seg på et Birken
I 2013 er imidlertid situasjonen en helt annen. En av våre virkelig store samfunnsutfordringer er inaktivitet. Ola Nordmann er mindre fysisk aktiv enn amerikanerne, viser ny undersøkelse. Gjennomsnittsvekten for 40-årige norske menn har økt med 9,1 kilo på en generasjon, og i snitt er halvparten av alle norske førtiårige menn overvektige. I følge Helse Midt-Norge er sykelig overvekt den viktigste årsaken til tidlig død i Norge, bortsett fra røyking. I tillegg til redusert livskvalitet for den overvektige, fører problemet til et betydelig antall sykdomstilfeller som følge av overvekten. 15.000 – 20.000 mennesker lider av sykelig overvekt her til lands, og tallet er økende. Når vi da vet at det å ha et motiverende treningsmål er den viktigste grunnen til at folk melder seg på et Birkebeinerarrangementene og vi har over 60 000 deltagere påmeldt totalt sett er våre arrangement et bidrag for å snu en negativ trend. Det er selvsagt positivt for alle som deltar – men trening til Birken - samt trening og et sundt kosthold på generell basis har i den senere tid også fått økt oppmerksomhet i mediebildet. Dette vil forhåpentligvis være et av mange bidrag som kan hjelpe til å snu den negative trenden med økt innaktivitet og overvekt.
Birkebeinerarrangementene gjør markedsundersøkelser etter hvert arrangement i samarbeid med et markedsanalyseselskap. Disse undersøkelsene gir oss god informasjon om hvem våre deltakere er. Hovedfokus er naturlig nok hva de mener om arrangementene våre, men vi innhenter også informasjon om hva de er opptatt av på andre områder, fritidsinteresser, hvor mye de trener og hva de for øvrig bruker fritiden til. I motsetning til mange «synsere» så vet vi faktisk en hel del om dagens Birkebeinere.
Som det fremkommer i faktaboksen tar altså hele 15 % av våre deltagere ansvar for andre enn seg selv ved at de stiller opp som trenere. Jeg registrerer at enkelte hevder at bl.a. fotballen opplever en reduksjon av lag i yngre avdelinger og at noe av årsaken til dette er at foreldrene er mer opptatt av å trene selv til bl.a. Birken enn å ta ansvar for sine barn. Disse resultatene skulle vel tilsi at disse argumentene er grunnløse. Det synes som om foreldre som trener selv på en god måte overfører denne interessen til sine barn og at de også tar aktivt del i treningsarbeidet. Det samme gjelder dugnadsjobbingen for øvrig, som idretten er helt avhengige av.
En annen påstand som ofte blir hevdet om dagens Birkebeinere er at de bruker så å si all sin fritid på trening. Sannheten er at de i gjennomsnitt bruker syv timer på egentrening. Bildet av fanatikere som tidligere har blitt fremstilt er derfor ikke riktig. De fleste kombinerer treningen med andre interesser og virker å ha et liv i god balanse.
Ut fra en del avisartikler kan det også virke som om at hovedvekten av deltagerne enten er direktører eller børsmeglere. Med mer enn 60 000 deltagere er det selvfølgelig både direktører og meglere blant disse – men yrkessammensetningen er nok ikke så veldig ulik det den er ellers i samfunnet. Det mest spesielle i denne sammenheng er at det er en så vidt stor andel med universitet og høyskoleutdannelse. Men av disse er det nok flere lærere og ingeniører enn direktører og finansfolk. Dog er det mye som tyder på at folk med høyere utdanning er flinkere til å trene og ta vare på egen helse enn befolkningen for øvrig.
Fra tid til annen leser vi også om Birkebeiner med dårlig løypekultur - både sommer og vinter. Vi som jobber med dette året rundt, i 20 ulike Birkebeinerarrangement, opplever imidlertid deltagerne i hovedsak som hyggelige, løsningsorienterte og positive. Selv da vi i 2007 måtte avlyse rennet pga uvær – til stor skuffelse for både deltagerne og arrangør – fikk vi svært mange positive tilbakemeldinger og støtteerklæringer. I løpet av mine snart åtte år i denne jobben og svært mange Birkebeinerarrangement har jeg et veldig positivt syn på Birkebeinerne anno 2013.
Rune Bergsodden er daglig leder i Birkebeinerrennet AS
Har du innspill til denne kronikken så ta kontakt med DN Aktiv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.