Begrepene ”å ta seg ut” og ”å gå i kjelleren” blir flittig brukt av toppidrettsutøvere etter gjennomførte hardøkter eller konkurranser.
Uttrykk som blodsmak i kjeften, dirrende muskler, kramper og svimmelhet er vanlige. Bilder av en sjanglende Petter Northug er bevis nok på at det har gått hardt for seg.
- Å ta seg ut er et relativt begrep. Veldig få har faktisk vært skikkelig i kjelleren rent fysisk, hevder fysiolog Jonny Hisdal ved Oslo Universitetssykehus.
Form for beskyttelse
- Det er en slags psykisk sperre som gjør at vi føler oss helt utmattet når vi egentlig ikke er det. Kroppens signaler sier stopp. Det er en form for beskyttelse, sier Hisdal til DN Aktiv.
40-åringen har gjennomført ekstremkonkurransen Norseman fem ganger, og har stadig vekk trodd han har vært i kjelleren.
- Jeg har vært helt utmattet, men allikevel har jeg kunnet holde på i åtte timer til. Det samme opplevde jeg ofte i militæret. Når du føler du er utmattet er du kanskje ikke halvveis i kjelleren en gang, sier han.
Les mer: Løp meg ned i knestående Løp meg ned i knestående
Runners high
”Runners high” er en tilstand der det føles som man kan fortsette i det uendelige.
- Kroppen mobiliserer adrenalin og stresshormoner, og nesten all smerte forbundet med den fysiske aktiviteten forsvinner. Man kan faktisk få økt prestasjonen. Adrenalinet gjør at kroppen setter inn et ekstra gir, sier Hisdal som hevder han har oppnådd denne tilstanden kun én gang.
- Jeg var på sykkeltur fra Oslo til Kristiansand for å trene meg opp mot Norseman. Etter 10-12 timer på sykkelen var jeg ekstremt sliten, men kom plutselig inn i en form for runners high, og følte at jeg svevde, sier han og legger til at han sjelden har syklet så fort som de siste timene av denne lange turen.
Helt magisk
En annen som nylig har opplevd noe lignende er mannen bak Norseman, Pål Hårek Stranheim. I sommer gjennomførte han en trippel Norseman-distanse. I to døgn slet han og hadde null energi.
Men så skjedde det et eller annet.
-Det var helt magisk. Jeg har aldri opplevd lignende. Jeg svevde. Det skjedde helt uforberedt etter nesten to døgn med svømming sykkel og løp. Det er høres sikkert dumt ut, men det var en tåredryppende opplevelse, sier han til DN Aktiv.
- Hva skjedde?
Stranheim løp for over ti år siden halvmaraton på 1.35, og han antar at han nå fullfører samme distanse på rundt 1.40 – 1.45. Etter nesten to døgn med trippel-Norseman fikk han målt halvmaratontid på 1.48.
- Hvis jeg får oppleve dette en gang til, føles livet ekstremt meningsfylt. Jeg unner alle å kjenne på det samme, sier han.
Nå sitter han tilbake og prøver å forstå hva som skjedde rent fysiologisk.
- Det vekker en enorm nysgjerrighet. Jeg er forundret over hode og kropp. Det viser vel bare hvilket potensial vi faktisk har rent fysisk. Dette må jeg finne ut mer om, sier Stranheim.
Se video av Stranheims trippel-Norseman opplevelse her.
Kan være helsefarlig
Jonny Hisdal hevder det er vanskelig - på vitenskapelig grunnlag - å si noe om slike tilstander. Han tror riktignok ikke det er sunt.
- Jeg fikk ikke sove natten etter sykkelturen fra Oslo til Kristiansand. Kroppen svevde langt over madrassen og hjertet hamret. Dette kan være helsefarlig, man kjenner ikke de naturlige signalene for å stoppe. Det er ikke sånn at jeg vil anbefale folk å prøve å nå en slik tilstand, sier han.
- Hva med Petter Northug som tar seg helt ut på en femmil? Har han gått i kjelleren?
- Det er vanskelig å si, men sannsynligvis har til og med han mer å gå på. Han har nok en egenskap som gjør at han tar ut mer enn de fleste i slike avgjørende situasjoner. Kanskje er det nettopp dette som gjør han til en vinner.
- Hva kjennetegner de som klarer å ignorere trøtthetsfølelsen?
- En ekstrem evne og lyst til å presse hardt, slik som Hårek Stranheim opplevde under sin trippel-ironman konkuranse. Det er ikke lett å komme dit. Rent fysiologisk vet man ikke helt hva som skjer. Det ligger i grenseland mellom fysiologien og psykologien.
Uante krefter under styrkeøvelser
Det samme gjelder under styrketrening mener Hisdal. Man når et punkt der utmattelsen tar overhånd, og musklene skriker.
Men man har faktisk mer å gå på.
- Det finnes eksempler der for eksempel mødre har mobilisert enorm styrke hvis ungen deres havner under en bil og lignende. Det er umulig å gjøre forskning på dette feltet, men mye tyder på at vi besitter langt mer fysiske krefter enn vi tror, sier Jonny Hisdal.
Les også:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.