Får du maratonkropp av å løpe langt og lenge, eller løper du langt og lenge fordi du er født med maratonkropp? Og kan en spinkel langdistanseløper bli en eksplosiv muskelbunt ved å legge om trening?
- Grunnlaget er genetisk bestemt, påpeker førsteamanuensis Gøran Paulsen ved Norges idrettshøyskole (NIH), som blant annet er ekspert på muskelfysiologi.
Muskelfibrene bestemmer
Selv om valget av treningsform påvirker kroppens utseende, kommer man ikke unna sine medfødte disposisjoner. Har man mest av de langsomme muskelfibrene, skal det godt gjøres å bli den sterkeste i spurten. Motsatt kan en person med størst andel raske muskelfibre slite mer på de lange løpeturene.
- Det er relativt begrenset hvilke endringer man kan få til der med trening. Men man kan ikke studere fibersammensetningen hos en person, og så forutsi at den personen vil bli god innen en bestemt type idrett. Det er veldig mange andre ting som også må til for å bli god, sier Paulsen.
For å bli toppidrettsutøvere kreves både et godt genetisk utgangspunkt – og at man responderer bra på trening.
- Hvordan oppdager man hva man eventuelt har talent for?
- Det man synes er mest gøy er som regel også det man har best anlegg for. Vi kan nesten si at idretten velger deg og ikke omvendt, sier Paulsen.
Han forteller at det for noen år siden ble gjort en studie ved NIH der ulike personer trente kondisjon. Før og etter treningsperioden ble det tatt prøver av musklene deres. Det viste seg å være større frafall fra treningen blant personer med høy andel raske muskelfibre enn blant dem med langsomme musklefibre.
- Det kan tolkes som at løpetreningen ikke var like morsomt for dem, og at de ga seg fordi de hadde dårligere anlegg for å løpe enn de med langsomme muskelfibre.
Langdistanseløpere, som Sondre Norstad Moen, og fitness-søsteren Kristine Norstad Moen driver helt ulike idretter og har helt ulike kropper.Ifølge Paulsen er det imidlertid først på toppidrettsnivå at utslagene blir ekstreme.
- De fleste av oss er et sted midt imellom, sier han.
Det er ofte også toppidrettsutøverne som driver med for eksempel langrenn. Ifølge Paulsen er utøverne her ofte litt mer «hybrider».
Spise og trene
- Hvem er sunnest? Maratonløperen eller sprinteren?
- Hvis begge fortsetter å trene, mener du? Jeg har ikke sett noen tall på akkurat den sammenligningen, men typiske kondisjonsutøvere kommer best ut når det gjelder levealder når man sammenligner ulike utøvere. Hvordan man trener påvirker jo også hva man spiser; er du opptatt av å bli stor og sterk og legger på deg både muskler og fett, er det lett å bli overvektig. Uansett hva man gjør, gjelder det å trene regelmessig, spise sunt – og å fortsette med det hele livet.
Les flere treningssaker på DN Aktiv
Slik blir du proppfull av energi (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.