Hard trening over mange år ser ut til å gi økt forekomst av atrieflimmer. Dette er en problemstilling som har fått en god del oppmerksomhet i det siste, og vi har også skrevet om det her på bloggen tidligere. Man anslår at 1-2 % av befolkningen har atrieflimmer, og andelen øker betydelig med høyere alder. For de som trener mer normale mengder ser det ut til at trening med moderat intensitet ca 3 ganger per uke reduserer risikoen for å utvikle atrieflimmer, mens de som trener samme mengde med høyere intensitet ikke får like stor reduksjon av risiko. Likevel er det nok meget hard trening over mange år, både i varighet og intensitet, som skal til for å øke risikoen i særlig grad.
Atrieflimmerpasienter har som gruppe økt forekomst av sykdommer hvor trening er viktig i forebygging og behandling. Dette gjelder blant annet diabetes, åreforkalkning, overvekt og høyt blodtrykk. Noe som derfor kan være et vel så stort problem som at noen trener på seg atrieflimmer, er at personer med atrieflimmer trener for lite. Man ser ikke sjelden at personer som har vært normalt aktive på fritiden trener mindre når de får diagnosen atrieflimmer, samtidig som mange har høyere terskel for å begynne med fysisk aktivitet. Dette skyldes delvis at de er redde for hva som kan skje hvis de er ute på treningstur og de får et anfall med atrieflimmer. Mange er også usikre på hvordan trening vil kunne påvirke sykdommen.
Det er imidlertid få grunner til at personer med atrieflimmer skal holde seg unna trening, så lenge hjertet for øvrig er friskt. Personer som har anfallsvis atrieflimmer vil som regel merke at yteevnen går klart ned under et anfall. Man må ikke nødvendigvis holde seg unna fysisk aktivitet under et anfall med atrieflimmer, men man bør være forsiktig med trening med høyere intensitet under et anfall, da man kan risikere å få meget høy puls . Det kan medføre ubehag, for eksempel svimmelhet og uvelhet. Da bør man stoppe og plagene vil roe seg når pulsen går ned. Hvis man opplever dette kan det være fornuftig å drøfte medisinendringer med legen sin, slik at man unngår denne kraftige pulsstigningen under fysisk aktivitet.
Når det gjelder trening i periodene med normal hjerterytme er det gjort lite forskning på hvordan trening med ulik intensitet og varighet virker inn på tilstanden. Det er ingen grunn til å tro at trening ca 3 ganger per uke av moderat eller høy intensitet skal medføre forverring av sykdommen. Man ser blant annet at en treningsøkt før man forsøker å konvertere et atrieflimmeranfall med strømstøt gjør at man oftere vil lykkes med dette. Det kan også se ut til at det er lettere å regulere hjerterytmen under anfall hos de som trener mer regelmessig. Vi har tro på at trening med høy intensitet vil være gunstig for denne gruppen, og er i gang med studier for å se på dette. Det er imidlertid vanskelig å gi klare råd for trening i denne gruppen før man får mer kunnskap på området.
Det er utført flere studier på pasienter som har atrieflimmer hele tiden; hovedsakelig trening med moderat intensitet. Disse viser at utholdenhetstrening, evt. sammen med styrketrening, medfører bedret kondisjon, yteevne og livskvalitet, uten at man ser noen uheldige virkninger av treningen. Så lenge man holder seg til trening i «normale» mengder ser det altså ut til at dette både kan forebygge utvikling av atrieflimmer hos friske og bedre plagene hos de som allerede har utviklet sykdommen. I tillegg til dette vil trening, som hos andre, ha de generelle gunstige virkningene på blant annet kolesterolverdier, blodsukkerregulering og blodtrykk og redusere risikoen for utvikling av annen hjertesykdom. Selv om det er nødvendig med flere studier for bedre å kunne kartlegge virkningen trening av ulik varighet og intensitet har på hjertets forkammer, og hva som eventuelt medfører gunstig og skadelig effekt, er det ingen grunn til at personer skal være bekymret for å anstrenge seg kun fordi de har diagnosen atrieflimmer.
Ukens blogg er skrevet av Vegard Malmo, stipendiat ved NTNU CERG.
Les flere treningsblogger på DN Aktiv:
Får 70-åringer til å springe på seg melkesyre
Slik lurer du genene til å holde deg slank (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.