I dag skjer nærmest all trening med musikk. Men har musikk til trening noen annen hensikt enn å gjøre monoton og kjedelig trening mindre kjedelig?
De siste årene er det gjort flere studier på effekten av musikk før og under trening på prestasjon, yteevne og opplevelse av utmattelse. Flertallet av studiene er gjort ved asynkron bruk av musikk, dvs. at individet ikke bevisst gjør forsøk på å koordinere bevegelser til rytme. Siden opplevelsen av musikk er subjektiv er det utviklet verktøy for å klassifisere i hvilken grad et enkelt musikkstykke virker motiverende (blant annet Brunel Music Rating Inventory). Ved bruk av motiverende musikk er det vist økt utholdent både ved løping og på sykkel. Tilsvarende har studier på statisk utholdenhet vist økt utholdenhet. Det er vist at det er kombinasjonen musikk + rytme, og ikke rytmesporet (drumtrack) alene, som er det som gir effekt.
Flere studier har undersøkt effekten av musikk ved ulike treningsintensiteter. Her har man sett at opplevd utmattelse reduseres mest ved moderat og lav intensitet. Ved høy intensitet (> 85 % av maksimal puls) er funnene sprikende. At effekten virker å avta ved økende belastning, er forklart ved at fysiologisk feedback overskygger sentralnervesystemets kapasitet (båndbredde). Videre er det foreslått at oppmerksomhetsprosessering av signalene medfører endret opplevelse av treningen. Noen studier indikerer at denne effekten er størst hos utrenede individer.
Tempo og rytme er sentrale komponenter i et musikkstykke. En studie på musikktempo fant at høyere musikktempo gav lengre løpslengde og høyere arbeidsrate ved høyere intensitet. Utøvere foretrekker altså raskere musikk ved økende intensitet, men sammenhengen er ikke lineær. Det foretrukne område for musikktempo under trening er relativt smalt; mellom 125-140 beats per minute. Også ved segmentering av musikken, dvs. ulike stykker musikk til ulike deler av treningen, er det vist at yteevnen ytterligere kan bedres.
Det er foreslått flere mekanismer for å forklare disse effektene. Rytmerespons er vår medfødte evne til å synkronisere bevegelser til rytme, og er av enkelte forskere ansett som viktig. Man mener at den synkroniserende effekten av musikk kan redusere oksygenforbruk og melkesyrenivå, som medfører bedret arbeidsøkonomi (oksygenforbruk ved en gitt submaksimal belastning). Foretrukket musikktempo under trening og bevegelsesfrekvens er bl.a. vist å sammenfalle med hjernens deltabølger. Det er også identifisert et supplerende motorisk område i parietal lappen som er viktig for å koordinere sansing av rytme til rytmisk bevegelse. Således kan inngående og utgående signaler bedre koordineres og resulterer i bedret nevromuskulær eller metabolsk effektivitet.
Så utover å sprite opp treningsopplevelse, ser det ut til at musikk til trening kan øke treningsintensiteten og dermed bidra til en mer effektiv trening! Rock on!
Ukens blogg er skrevet av Eivind Brønstad, stipendiat ved CERG.
Flere treningsblogger:
De syv intensitetssonene du bør kjenne til
Slik lurer du genene til å holde deg slank
Slik sjekker du forbrenningen din
Tren på å drikke mens du er sliten
Kunsten å løpe med «negativ splitt» (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.