Svette kropper haster gjennom dørene i idrettshallen der elevene ved Elvebakken skole i Oslo har sine ukentlige gymtimer. Noen har løpt, andre svingt squashracketen eller gjennomført en turnøkt på grønne matter.
16-18 åringene har to timer gym hver uke. Noen beveger seg knapt utover det. Gjennomsnittstiden på 3000 meter har gått opp med ett minutt og 14 sekunder siden 1980-tallet.
Bekymret
Dette er bekymringsfullt, ifølge førstelektor Leif Inge Tjelta ved Universitetet i Stavanger, som i en nypublisert forskningsartikkel konstaterer at ungdommens formkurve er synkende.
- Kondisjonen er blitt mye dårligere i løpet av de siste 30 årene, sier Tjelta. Gjennom systematisering av 5000 løpetester, utført ved to videregående skoler i Stavanger i perioden 1969 til 2009, konkluderer Tjelta og kollegene Sindre Dyrstad og Torleif Berg med at dagens ungdom er betydelig tregere enn sine foreldre.
De svakeste enda svakere
I perioden 1980 til 1989 løp 16 til 18 år gamle gutter i gjennomsnitt 3000 meter på 12 minutter og 28 sekunder. 30 år senere, det vil si i perioden 2000 til 2009, brukte de 13 minutter og 42 sekunder på samme distanse.
- Når gjennomsnittet går opp med ett minutt og 14 sekunder på tre kilometer, er det ganske mye, sier Tjelta,
For jentene var differansen noe mindre, men også de sakker akterut. Ifølge Tjelta har både de beste og de dårligste tidene falt.
- Det som er mest skremmende, er at de dårligste ti prosentene blir dårligere og dårligere.
Yrkesfaglige elever har den aller dårligste utholdenheten.
- Det er jo særdeles betenkelig med tanke på at disse skal ut i håndverksyrker som tømrer og rørleggere, sier Tjelta.
Les mer: Slår alarm om fysisk forfall
Passive aktiviteter
I Elvebakkens gymsal ved Akerselva i Oslo nikker Halvor Solhjem Njerve (18), Andreas Augdahl (18), Inger-Helene Jeremiassen (17) og Johanne Gabrielsen (17) gjenkjennende til resultatene fra Tjeltas forskning. De synes ikke det er så rart at ungdom er i dårligere form enn før. Utstrakt tv-titting, pc-bruk og foreldre som har kjørt ungene hit og dit fra barnsben av oppgis som årsaker til at formkurven er dalende.
- Men det er ikke sånn at alle er i like dårlig form, sier Jeremiassen, som selv har vært aktiv innen dans.
- Det er mer sånn at enten så trener du mye, eller så gjør du det ikke, supplerer Halvor. Han sykler daglig 15 kilometer til og fra skolen, og skjønner ikke hvorfor ikke flere gjør det samme.
Gymlærer Terje Vold har vært ved skolen siden 1975, og sier at resultatene fra Stavanger rimer godt med hans erf#229er. Men selv om kondisjonen blir dårligere, ser han at mange er opptatte av kropp og trening på en helt annen måte enn før.
Utseende viktigst
- Mange går på helsestudio, og er sterkere - og også sunnere, tror jeg - enn før.
Elevene i gymsalen bekrefter at utseende er viktigere enn utholdenhet.
- Kondisjon synes ikke like godt som muskler, sier Halvor Solhjem Njerve, og legger til:
- Det fokuseres mer på å se bra ut, enn på at man skal trene for mosjonens skyld.
De andre ler, men er enige. Inger-Helene Jeremiassen og Johanne Gabrielsen tror jenter trener litt mer kondisjon enn gutter - for å forbrenne fett.
Trenger gode aktivitetsvaner
Tjelta er ikke overrasket over at ungdom er mer opptatt av muskler enn kondisjon. Han avviser likevel at det er nok å løfte vekter.
- Det er trist hvis utholdenheten blir veldig mye dårligere. God utholdenhet er knyttet til livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom. Løping forbrenner også kalorier, noe som gjør at du i neste omgang ikke legger på deg.
Han forstår at det kan være vanskelig for ungdom å motivere seg til trening ut fra et helseperspektiv.
- Men det er ikke uvesentlig å få gode aktivitetsvaner, og å synes det er ok å gå på ski, sykle og bevege seg i skog og mark. Samtidig ser vi jo at en del begynner å sykle og delta i ritt og renn når de er 40.
- De blir kanskje tatt av Birken-bølgen etterhvert?
- Ja, vi får håpe det.
Les flere treningssaker på DN Aktiv
<b>Slakter nordmenns løpeteknikk</b>
<b>Dette får deg i toppform</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.