Kosthold har enormt mye å si for både form, helse og kroppsfasong. Ernæringsfysiologien er vitenskapen som forklarer hva vi bør spise og hvordan det påvirker kroppen, men kunnskapene kommer ofte ikke frem i jungelen av kommersielle interesser. Meningene og mytene er derfor mange, spesielt blant kroppsfikserte kvinner.
Kalorier avlegs
Trener du mye, vil dietten din bestemme hvorvidt det synes på kroppsfasongen, eller ikke. Det er fullt mulig å ha en six-pack skjult bak magefett. Men hvordan skal du spise for å få muskler, og deretter få dem til å synes bak et tynt lag underhudsfett?
I kroppsbygger- og fitnessmiljøet har svaret lenge vært å pøse på med proteiner og karbohydrater, men spesielt det første. Andre sverger til å telle kalorier. Begge deler er feil, ifølge tidligere professor i ernæringsmedisin og nå ansvarlig redaktør av den nye Helsemagasinet vitenskap & fornuft (VOF), Dag Viljen Poleszynski.
- Matens sammensetning har større betydning for kroppsfasongen enn antall kalorier, sier han.
Les også: Her er maten som gir maks treningseffekt
Hormonbalanse
- Det viktigste poenget med vektbalanse er matens hormonelle virkninger. Har man dette som utgangspunkt for å sette sammen en diett, vil forholdet mellom proteiner, fett og karbohydrater bli helt annerledes enn om man kun teller kalorier. Proteiner og fett har en mer gunstig effekt for kroppens forbrenning enn karbohydrater, som kort sagt først lagres som glykogen (sukker). Når glykogenlagrene er fulle, omdannes resterende sukker til kroppsfett. De fleste som ikke mister vekt, spiser for mye karbohydrater, poengterer Poleszynski.
Derfor er han tilhenger av fete dietter.
- Mettet fett øker produksjonen av testosteron i kroppen, som igjen virker muskelbyggende på bekostning av fett, forklarer han.
Med andre ord, skal du bygge muskler og senke fettprosenten, er det flott med fet animalsk føde, som fet rømme, fet fisk, saftige biffer, sunne oljer og egg.
Fet av stress
Foruten makronæringstoffene vil også stress påvirke hormonbalansen i kroppen og føre til vektendring.
- Det finnes ulike former av stress. Psykisk stress gir økt adrenalin og kortisol i kroppen, og det fører til nedbryting av muskelprotein og tilsvarende oppbygging av fett. Når vi slapper av og sover, vil kroppen øke produksjonen av veksthormoner, som forbrenner fett. Med andre ord er stresshormoner katabole og veksthormoner anabole. Dette har stor betydning dersom du ønsker å slanke deg, sier Poleszynski.
Den andre formen for stress er fysiologisk.
- Et kosthold basert på kronisk spising av gal mat vil stresse kroppen fysiologisk ved at vi sender blodsukkeret opp og ned i store svingninger. Dette skjer dersom vi spiser karbohydrater og sukker. Og, det hjelper ikke at karbohydratene er ’brune’ som i grovbrød, sier han.
Proteinmyten
Fitnessutøvere og kroppsbyggere har i mange år tatt nesten dobbelt så mye protein som de offisielle retningslinjene tilsier. De refererer til forskning som visstnok skal dokumentere at høyere proteininntak er mer hensiktsmessig når det gjelder å øke prestasjonsevnen og bedre kroppssammensetningen. I kroppsbygger- og fitnessmiljøet vil derfor de fleste ta ekstra tilskudd av protein, gjerne i form av mysepulver.
Les også: Slik holder du kroppen ung med styrketrening
- Hvis du spiser tre gram mer protein om dagen, utgjør det tusen gram i året, som tilsvarer fem kilo økt muskelmasse. Det er svært mye for en kvinne på rundt 50-60 kg, kommenterer Poleszynski.
Fett nok
At mange kvinner som trener, spiser for lite er han heller ikke enig i
- De færreste spiser for lite av noe som helst, men det finnes et utall av ”slankefeil”. Mange overvektige underrapporterer dessuten matinntaket. Over veldig lang tid kan stoffskiftet hos enkelte ”skru seg ned” og vanskeliggjøre vektreduksjon. En nøkkel er fett, som gjør mett og forenkler hele prosessen fordi man ikke behøver å spise så mye, sier han.
Det er med andre ord bare å kose seg som en cowboy, med egg, flesk og bønner til frokost.
Les flere treningssaker på DN Aktiv
Kom i form med Flytsonen
Les også:
Her er maten som gir maks treningseffekt
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.