De fleste barn inntil en viss alder driver med en idrett. Få barn driver med fysisk aktivitet fordi det er sunt. Men på et eller annet tidspunkt senere i livet tenker du kanskje at du bør være litt aktiv for helsens skyld.
– Og mediene er jo fulle av gode råd. Problemet er bare at rådene spriker i alle retninger, og få er tilpasset akkurat din situasjon. Rådene er ofte også skrevet av folk som hører til den lille delen av befolkningen som alltid har vært fysisk aktive, eller er helfrelst på å trene. Men det er ikke deg, sier Jostein Hallén.
- Alle responderer på trening
Han er professor i fysiologi og leder forskningssenteret for trening og prestasjon ved Norges Idrettshøgskole. 54-åringen brenner for trening og fysisk aktivitet, og mener mennesker uansett alder responderer på kondisjons- og styrketrening forutsatt at man klarer å holde en viss intensitet.
– Det viktigste du gjør for å forebygge livs-stilssykdommer er å være regelmessig aktiv. Helst hver dag. Ønsker du å bli sterkere eller øke kondisjonen stilles det andre krav, men fremdeles må aktiviteten være regelmessig. Hyppigheten kan dog reduseres om intensiteten på trening er noe høyere.
Ulik motivasjon
Det er ikke så lett. Kanskje du er overvektig, og har en annen kropp enn den du av pur glede løp etter ballen med som barn, og skal begynne og «trimme» - for helsens skyld. Kanskje trangen til å konkurrere også blusser opp igjen.
– Folk har ulike motivasjoner for å trene. Noen gjør det fordi de har et konkret mål. Andre fordi de er hellig overbevist om at det er bra for dem, at de får et lengre og bedre liv, sier Hallén.
Forskjellene i de ulike aldersgruppene når det gjelder trening mener professoren i stor grad er bestemt ut fra sosiale og psykologiske faktorer, samt helsemessige forhold ettersom man blir eldre. Livet forandrer seg drastisk fra du er ung student med all verdens tid til å være fysisk aktiv til man i 30-årene prøver å få kabalen til å gå opp med familie, jobb og egne behov.
– Skal du ha håp om å holde på med trening en stund må du ha noe som motiverer deg hver uke. Velg en aktivitet du kan trives med, ikke en du misliker. Alt du gjør trenger ikke være gøy, men i det minste må godfølelsen være så sterk at du vil gjøre det igjen.
– Tren i dag slik at du får lyst til å trene i morgen. Akkurat som da du var barn, sier Jostein Hallén.
Følg med: De neste dagene her på DN Aktiv får du professorens råd og anbefalinger til hvordan du bør legge opp treningen din i de ulike fasene av livet.
20-årene
Hovedmålsetting - Vekt
Det er i denne alderen man har naturlig størst kapasitet uavhengig om man trener eller ikke.
Det er store forskjeller på hvor aktiv man var som ung og hvilken aktivitet man drev med, og mange holder fortsatt på med en form for idrett. Dette er en svært heterogen gruppe sosialt og psykologisk, og det er vanskelig å gi generelle treningsråd. Det skjer ofte store endringer fra starten av 20-årene til starten av 30 årene. For eksempel overgang fra fri student til småbarnsforeldre.
Vekten er nøkkelen
Helsemessig finnes det én stor utfordring: vekt. Normalt er 20-årene det tiåret der vekten øker mest. Å være fysisk aktiv beskytter deg ikke mot vektøkning. Opprettholdelse av gode spisevaner er minst like viktig som fysisk aktivitet hvis målet ditt er god helse. Jeg anbefaler å spise regelmessig, og minst fire ganger per dag, hvorav et større måltid. Kjøp deg vekt, og vei deg ofte - minst hver uke. Ha et konkret vektmål.
Ikke gå opp mer enn fire kilo
Lag gjerne en graf på innsiden av garderobedøren over utviklingen. Du trenger ikke redusere vekten hvis du ikke er overvektig. Pass på at vekta ikke øker mer enn tre-fire kg i løpet av 20-årene.
Bygg gode vaner
Et barnløst studentliv eller eventuelt arbeidsliv innbyr til å etablere gode vaner for trening. Bygg en plattform både fysisk og psykisk for å forberede deg på trening resten av livet. Ambisjonene styrer hvor mye og hva du skal trene. Regelmessighet er det viktigste.
Gunstig spisemønster og hyppig vektkontroll
Du har kanskje oppdaget at det ikke er nok å ha høye ambisjoner. Det må tiltak til. Da havner du lett bort i ulike dietter. Lavkarbo eller lavfett – det spiller ingen rolle. Å være manisk opptatt av å unngå sukker kan være like effektivt som å unngå fett. Å være opphengt i noe er viktig og gjør at vi ikke får i oss for mye av alt. Det er det som er viktigst.
Men, ekstremkurer viser seg nesten alltid å ende i en sprekk og "normalisering" av vekt.
Vei deg hver uke
Hva med å prøve tynnere brødskiver, færre brødskiver, færre poteter, mindre kjøttstykker, et pizzastykke mindre, og bare ett glass juice og resten vann. Noe du kan gjøre til en vane som varer livet ut. Og sett deg mål for hva vekta skal være. Vei deg minst hver uke (gjerne hver dag), og lag diagram på veggen.
Ulike tester du kan ta:
I morgen kommer tipsene for folk i alderen 30-40. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.