Har snart gått tre mil på ski. På toppen av neste bakke er det lunsj. Det er i alle fall det min far sa da vi begynte på stigningen vi nå er halvveis inne i. Han går foran meg. Horisontalt opptar han svært mye plass. Lange bevegelser, umulig å ligge bak. I dobbelttak med fraspark, sparker han ikke fra annenhver gang med høyre- og venstrefot. Det er to ganger venstre, så høyre. Jeg sliter med salsa, men dette er verre. Kan ikke unngå å tråkke ham på skiene.
Helt foran ligger broren min. Han sendte jeg opp for å bremse feltet. Ja, jeg kaller det et felt for da broren min la seg i front var det en annen, helt ukjent, som kom bakfra og la seg foran, hvorpå broderen henger seg på. Fatteren på broderen med undertegnede halsende bak.
Mens flere tusen gikk Holmenkollmarsjen forrige helg, deltok jeg i en av svært mange hverdagsdueller for sesongen. Kan ikke fordra konkurranser, ei heller appelsinturer. Vil helst gå alene, men liker ikke å bli fragått. Liker å gå fra, liker ikke at andre henger på. Liker ikke å ha noen 100 meter foran meg. Når jeg først har gått ifra, liker jeg ikke å stoppe. Ute av syne, ute av verden.
De største problemene oppstår når jeg gir på litt ekstra for å passere flere i samme slengen og noen henger seg på. Å senke tempoet er da utelukket. Å snu seg likeså. Snur du deg, byr du opp til kamp. Og det er jo egentlig ikke derfor jeg bruker Marka. Med stivt blikk rett frem prøver jeg å vise den ukjente bak at jeg har solid teknikk. Prøver å gå fort samtidig som det skal virke sakte. Det blir du sliten av. Hva i alle dager er det som skjer når jeg spenner på meg skiene? Er ikke et utpreget konkurransemenneske. Går med turklær og goretex-jakke. Ingen kan se på meg at jeg anser alle i Marka som mine konkurrenter. Det er noe som skjer oppe i hodet.
Ingen kan se på meg at jeg anser alle i Marka som mine konkurrenter. Det er noe som skjer oppe i hodet
Som da jeg tidligere i vinter gikk forbi en familie på tre. Far og to sønner. Det var sjefen. Vi gikk side om side en stund og pratet litt. Deretter kom punktet hvor jeg måtte ta en avgjørelse. Begge skulle til Kikut og det var langt igjen. Enten måtte jeg stoppe og spise, eller si god tur videre «jeg drar på litt». Så jeg dro på, men det gjorde også sønnen på ti år. Jeg flirte litt i starten, men han ga seg ikke. Det utviklet seg. Tankene hopet seg opp. Jeg kan jo ikke stoppe nå: har sagt farvel, god tur, jeg stikker. Side om side gikk jeg om kapp med en tiåring. Turte ikke snu meg. «Skribenten i DN Aktiv blir fragått av sjefens yngstesønn». Dette ser ikke bra ut. Vi gikk flere kilometer slik. Plutselig stoppet han. Hadde mest lyst til å kaste meg i snøen, utmattet, men kunne ikke. Hvem hang egentlig på hvem? Noe så flaut. Ankom Kikut og la meg ned på en benk i hjørnet.
Å gå rolig er blitt ren utopi. Har ingen andre å klandre enn meg selv. Kanskje skal jeg ta det som et tegn på at kroppen skriker etter mer og systematisk trening med et konkurransemål der fremme. Nei, det er ikke min stil. Heller ikke min fars. Han med teknikken som nå tar knekken på meg. Vi når toppen og den ukjente mannen i front stopper. Typisk. Da må vi fortsette, for all del ikke vis at dette kostet oss noe. Lunsjen uteblir, men i lommen har jeg energimiks til slike situasjoner. Det å få i seg mat uten å vise det til de andre. Ja, hvor henter jeg all denne energien fra? Ingen vet det er fra lomma.
Smiler litt for meg selv. Bakfra kommer en racer. Regelen er jo at du ikke bryr deg om de som opplagt er veldig mye bedre enn deg selv, så denne personen burde egentlig få gå. Det synes ikke broderen som bryter alle regler og tar opp kampen. Vi er i gang igjen. Jeg spytter halvtygde nøtter og rister på lårene. I helt alminnelig turfart foregår en intens kamp ikke synlig for noen. Hvorfor i alle dager skal jeg gå turrenn? Jeg konkurrerer jo hver eneste helg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.