– Jeg har så krampe. Er det kødd eller?
Aleksander Aamodt Kilde (23) stønner og må opp i knestående for hver eneste repetisjon. For to måneder siden smilte bærumskaren bredt da han hentet en av krystallkulene som verdenscupvinner i Super G-cupen. Dagens «glis» har et heller supersmertefullt drag.
– Hehe. Det var én, sier Lars Mæland og smiler.
Fingeren til alpinlandslagets fysiske trener dirrer over hans fysisk robuste elev, som sliter seg videre gjennom et overdrevent tresifret antall «burpees», «foldekniver» og push-ups.
– De som er skadet og ikke kan løpe må trene enda hardere og med enda høyere intensitet. De skal i alle fall ikke slippe billigere unna, sier Mæland om hardkjøret som avslutter dagens triatlon med en mengde øvelser beregnet på smerteekstremister.
Fuglekvitter og formiddagssolen setter en idyllisk ramme. Samtidig som turgåere trasker forbi i bedagelig tempo, begynner enkelte nesten å hikste når lavgang i hockestilling avslutter vandringen gjennom smertelandskapet.
Ned for telling
Lars Mæland er sjefen for de vonde dagene. Han blir mer og mer fornøyd mens den ene etter den andre faller om rundt ham. Leif Kristian Haugen ser ut som han har sovnet på ryggen før han vender seg om i en versjon av stabilt sideleie etter seier over tre kombinerte øvelser.
– Det er en fin balansegang, men jeg tror vi har ganske god kontroll. Vi kjenner dem godt og det er profesjonelle utøvere som kjenner kroppen ekstremt godt. De tør å si fra hvis de føler at nå er det nok, sier Mæland.
Se treningsvideoene fra alpintlandslaget: Tren som verdens beste alpinister
For noen år siden var det Aksel Lund Svindal som måtte bære arven fra Kjetil André Aamodt, Lasse Kjus og tidenes beste norske lag på sine skuldre. Nå kommer gjengen til Mæland og de andre trenerne fra tidenes norske sesong, selv etter at Svindal ble kastet ut i sikkerhetsnettet i den fryktede utforløypen «Die Streif» og ødela resten av sesongen.
En jobb å gjøre
I kanten av Nordmarka tyder intensiteten på at Norge fortsatt har en jobb å gjøre.
– Bare 50 push-ups igjen nå, kommenterer Oscar Andersson tørt fra sidelinjen.
Treneren for Europacup-laget klapper hånden i takt med formaningene om å ta de siste armhevingene fem og fem av gangen. Kilde slår stadig håndbaken mot det kraftige låret der en muskelen har slått seg vrang og står ut.
– Åhhh. Jeg må bare sitte her. Jeg har krampe overalt. Man får så syre, sier Kilde og forsøker seg med en high-five med treneren etter «målgang».
Makspuls etter ti sekunder
Når skituppene atter peker rett nedover det legendariske starthenget «Mausfalle» i Kitzbühel, kommer pulsen til å banke på maksnivå kun ti sekunder etter at startporten er slått opp. Når melkesyren pumper nedover de fryktede bakkene til målseilet er passert i 130 kilometer i timen, er kravet enormt til å tolerere kreftene. Da må metodene være deretter. Mæland har tatt intensiteten enda et steg videre.
– Han er hard. Han er en treningsgærning og et bra supplement til de andre trenerne som er skigærninger, sier Aksel Lund Svindal.
Formen daler gjennom vinterhalvåret i alpebygdene, og det er en kamp for å vedlikeholde styrke og utholdenhet. Det er en evig konflikt mellom kjøringen ned fjellsidene og den fysiske robustheten som kreves for å sette verdensmesterfart på snøen.
– Når man er alpinist skal man kjøre enormt mye på ski fra midten av august til midten av mai. Da har man igjen tre måneder å bygge fysisk form på. Da kan man ikke ha så mange lette uker. Man må bruke tiden godt, sier Aksel Lund Svindal.
For andre året på rad skal lagets største stjerne kjempe seg tilbake fra langvarig skade. Midt i en bølge av triumfer, etter å ha slått tilbake etter akillesskaden og vunnet fire av fem utforrenn, smalt det på nytt i januar. Denne gangen røk korsbåndet i kneet da han ble slengt ut av Kitzbühel-løypen. Nå er veien tilbake inne i en stadig tøffere periode.
– Man kjører seg i kjelleren. Når man våkner dagen etter, så har man lav energi på oppvarmingen. Men når man kommer i gang, så gå det greit, sier Svindal
For en måned siden klarte han knapt å tråkke seg opp bakkene mot Tryvann da kun ett ben var funksjonelt. Nå går pusten på full rulle opp mot Grefsenkollen.
– Det å trene skal være røft. Det skal ikke være gøy og hyggelig hver dag, sier Svindal som nå finner trygghet i å måle fremgangen mot de som har fulgt i hans karrierespor.
Kroppslige ytterpunkter
Kvartetten som tråkker opp mot tålegrensen i svingene oppnådde til sammen 15 verdenscupseire bare sist vinter. Men etter flere uker uten trening på grunn av mandeloperasjon ser Henrik Kristoffersen mer ut som en heltidssyklist enn en av verdens beste alpinister. Samtidig spøker Svindal med at det er vanskelig å skjule hans nærmere 105 kilo under trikoten. Så ulik fysikk krever tilpasning.
– Styrkeøktene er tøffe fordi jeg ikke er spesielt sterk. «Aleks» tar 210 i knebøy og jeg tar 150 om jeg er heldig på en god dag, sier Henrik Kristoffersen som nå må legge inn en styrkeøkt ekstra i forhold til de andre.
Baklengs ned trappene
– Det handler om at vi skal bli best i verden. Det er verdt det. Vi må bare pushe det vi har. Vi må tenke at det er en hundredelssport vi driver med, sier Nina Løseth.
Slalåmkjøreren tok sin første verdenscupseier fem dager inn i dette året. Nå sitter hun nede for telling på toppen av trappene i hoppbakken på Linderudkollen. Trenerne har manet elevene gjennom nok en oppsamling av melkesyre.
– De er ordentlig tøffe. Samtidig har de så mye erfaring og jeg stoler på dem. Hvis de sier hopp, så spør vi hvor høyt, sier Løseth.
På vinteren er det om å gjøre å komme seg fortest mulig ned. Nå velger halve gjengen baklengs gange nedover i pausen mellom trappeløpene.
– Det handler kanskje ikke om å trene mest, men smartest for å bli best. Vi trener mer fysisk for å kunne trene mer på ski. I forhold til andre nasjoner så tror jeg, uten å vite sikkert, at vi er i toppsjiktet på hvor mye vi trener fysisk, hvor mye vi trener sammen og på ski, sier Mæland før han overlater andreøkten til en crossfit-instruktør.
Selv er treneren inspirert av hva kroppen klarer å mobilisere og peker på at mye av barrieren ligger i hodet. For å vise at virkelig tunge tak er mulig selv uten enorme treningsmengder fullførte han for fem år siden ekstremtriatlonet Norseman med blant annet 20 mil sykling på forhånd. Noe som bare er litt mer enn den totale sykkellengden på veien mot Gaustatoppen. Han fikk en solid smell, men kom gjennom det.
– Når jeg klarer det så skal i alle fall de klare det, sier Mæland som får kred for at han selv kjenner på kroppens yttergrenser og bruker det i jobben.
Dårlig tid mot ferien
Martin Johnsrud Sundby smiler på vei ut av turnsalen på Hasle der han bivåner øvelsene som foregår på turnmatten. Selv jobber vinterens langrennskonge med å utsette tiden det tar før melkesyren kommer. For alpinistene som ligger nede er melkesyre hverdagen både mellom portene og i treningen.
I sentrum av salen står Olympiatoppens Morten Bråthen og instruerer.
– Så kjenner vi at skituppene eller tærne presser ned når vi krummer og at vi får trøkket opp i nedre del av buken. 15 sekunder igjen. Kom igjen!
En smell på ishockeytrening dagen før har satt seg i lysken til Kilde. Det irriterer, og han vet at konkurrentene jakter på å sette dem på plass til vinteren.
– Jeg tror de lurer litt på hva vi driver med og det er naturlig etter at vi har hatt en sesong som vi har hatt. Vi er et lite lag, men med ressurser som får oss til å bli verdens beste. Og på trening er det ingen som holder igjen. Det er bånn gass, sier Kilde.
Det er over to måneder til alpinistene skal være på ski i Chile. Men Mæland vet det er dårlig tid. Og enda strammere føles timeplanen når de skal spres for alle vinder i hele juli. Ute viser gradestokken allerede ferietemperatur med 250 dager igjen til VM i St. Moritz.
– Bra kjørt, boys! Da sees vi mandag, avslutter Mæland.
Les også:
Kaffekjempe kjøper norsk konkurrent (+)
Traff blink med boliggambling (+)
Nordmenn har en sterk tro på at bolig er en magisk investering. (+)
Lån pengene dere trenger før britene stemmer om EU (+)
Hør siste podcast fra Finansredaksjonen:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.