Konsentrert, til tonene fra en gammel Depeche Mode-plate: Thomas Alsgaard driver sitt eget lille «logotrykkeri» inne i en ombygd låve på gårdsplassen sin. Han plasserer logoen «Team United Bakeries» høyt og rett og like ovenfor kravebeinet. Nærmere kommer ikke merket ansiktet uten å tatovere det direkte på halsen.
Tar jobben selv
– Det hjelper ikke å ha sponsorlogoer på brystet lenger. I tv-intervjuer kutter man så mye av løperens kropp som mulig. Det er ansiktet som er viktig for mediene, derfor gjelder å ha logoen som et stort blikkfang høyt og nære hodet.
– Hvorfor gjør du dette selv?
– Jeg vet hva som kreves. Jeg vil at det skal bli korrekt, og plasseringen perfekt. Dette slurver mange med. Vi har flere ganger sendt til trykkeri, men ikke blitt fornøyd med resultatet. Nå tar jeg det selv.
Trives som mosjonist
Thomas Alsgaard vant OL-gull som 22-åring i 1994. Han vant fordi han gjorde noe enda grundigere enn konkurrentene. Det var noe med teknikken som var unikt og effektivt. Ingen gikk slik. Selv ikke Bjørn Dæhlie.
– Jeg kan langrenn. Det er en stor og viktig del av livet mitt. Det er ingenting annet jeg kan tenke meg å drive med. Jeg skal konkurrere i mange år til. Gjerne 15–20 år, sier førtiåringen til DN.
Misforstå ikke. Som 60-åring er selv Alsgaard for gammel til å sjokkere med medaljefangst i NM. Men han har et stort ønske om ha nummer på brystet og være involvert i sporten han elsker. Og så trives han som mosjonist.
Imponert over Bjørn
– Bjørn og jeg valgte to vidt forskjellige veier å gå, sier han og skuer ut gjennom det store låvevinduet og mot Eltonåsen i Nannestad der hans gamle rival holder hus.
– Jeg er utrolig imponert over Bjørn faktisk. Det han har fått til siden han sluttet som skiløper er like imponerende som det han gjorde i løypa. Han driver toppidrett nå også. Han er født sånn. Når jeg møter ham og snakker om businessen, gnistrer det i øynene hans. Jeg tror Bjørn kommer til å kjøre på i mange år fremover, sier Alsgaard.
– Han har mye penger, ja. Men det handler ikke om penger for Bjørn. Det er ikke det som driver ham. Det er det andre. Konkurranseaspektet. Han går løs på prosjekter med samme energi som idrettsutøveren.
Bygger eget lag
Alsgaard er også forretningsmann. Han bygger skilag. Team United Bakeries har åtte løpere og seks i støtteapparatet. Alsgaard gjør alt det praktiske arbeidet selv. Logotrykkeriet på låven. Skaffer finansiering og lager regnskapet. Booker reiser og flybilletter.
Reisebudsjettet er halvert etter at han tok over styringen. Når sesongen starter, overtar Frode Pedersen ansvaret for påmeldinger og organisering av serviceapparatet.
– Det er lettere å kutte når det er dine egne penger, sier han og smiler.
Budsjettet til laget er på omtrent fire millioner. Overskuddet er i stor grad lønnen hans. Å drive med langrenn som han gjør nå, var utenkelig for 10–15 år siden.
– Jeg har vært med på å starte mange selskaper i forskjellige bransjer, og har sittet i styret i flere. Det går ofte bra, men ikke alltid. Av alt jeg har prøvd de siste ti årene er det ingen bransjer som gir meg samme utfordringer og er like kreativt som det å drive med langrenn på fulltid. Det er dette jeg kan, og dette jeg vil. Og det er faktisk mulig å leve av det også.
– Er du vanskelig å samarbeide med tror du?
– Noen vil sikkert oppfatte meg sånn. Jeg er sta og vet hva jeg vil. Idretten har lært meg å ha tro på meg selv. Men når ting koster mer enn det gir tilbake synes jeg det er viktig å avslutte–registrere resultatet, og gå videre. Det er viktig å gi opp iblant.
Har tapt penger
Mens Dæhlies formue har krøpet over 200 millioner kroner, står Alsgaard oppført med litt over seks millioner.
– Jeg har «tapt» mye penger på å velge som jeg gjør. De siste årene har jeg også trukket meg ut av en rekke prosjekter for å få mer tid til det jeg holder på med nå, sier han og går løs på konkurranseantrekket til lagkameratene.
Alsgaard har gjort noen eiendomsinvesteringer og vinkjelleren bugner over av edle dråper. Det svenske skilandslaget har fått god hjelp, og nå kommenterer han også langrenn for NRK. Det er skigåingen han alltid vender tilbake til.
-Du har vel ikke akkurat utnyttet ditt kjente ansikt og gullmedaljene for å tjene penger?
– Både ja og nei. I Team United Bakeries er jo hensikten å bruke de mulighetene jeg har til å hjelpe andre utøvere. Men jeg tror at et kjent ansikt alene ikke er nok. Det kreves hardt arbeid og rett kompetanse for virkelig å få til noe. Jeg er meget fornøyd med tilværelsen slik den er nå og har klart å kutte prosjekter jeg egentlig ikke er så interessert i.
På låven går Alsgaard gjennom sesongens konkurransedresser en gang til, bare for å være sikker. Lagkameratene har en leder og konkurrent som vet hva han vil. Han begynte å gå på ski for 30 år siden og har fortsatt en drøm om å vinne Vasaloppet.
– Idrett er noe man driver med i en kort periode, for deretter å få seg en helt annen jobb, trodde jeg da. Så feil kan man ta.
Tidligere idrettshelter og deres formuer:
DN.no tar forbehold om at listene kan inneholde feil.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.