– Hvor er jeg?
Inger Liv Bjerkreim Nilsen (26) er på Gaustatoppen, men har mistet fullstendig fotfeste. Ja, bokstavelig talt, for i neste øyeblikk segner hun om i armene på samboer Kjetil Hagtvedt Dammen.
Har vi pizza, spør hun. I bilen, svarer han. Jeg tror jeg har lagt på meg, sier hun. Nei, svarer han. Så hikster hun. Høyt og lenge, dypt og inderlig. Hvordan trøste? Samboeren holder rundt henne, smiler litt og sier «jeg er stolt». En venninne som har fulgt Bjerkreim gjennom hele løpet, får også tårer i øynene. Sammen legger de vinneren av Norseman på en benk ved Gaustatoppen turisthytte. Hun får tomatsuppe, skjærer grimaser, vet ikke hvor hun skal legge hodet nå når hun endelig kan hvile. En telefon blir lagt inntil øret hennes, «mamma, jeg vant», sier hun, klarer ikke snakke særlig mer og blir tatt med inn på varmestuen.
Scener på toppen av et fjell. Det er halvt komisk. Voksne mennesker med masse muskler og jernvilje. Maskiner som svømmer 3,8 kilometer i rufsete sjø, vrenger av seg våtdrakten, hiver seg på sykkelen og tråkker 18 mil med hard vind imot, periodevis i øsende regn. Så bytter de fottøy og løper maraton, disse er de hardeste atletene som kan oppdrives. Disse menneskene bare fortsetter. Oppover steinrøysa bærer det, markerte muskler mot røde t-er. Målpassering nærmer seg, det står kun noen få mennesker og venter på dem. Det er kaldt og tåkete. De siste skrittene settes mot topps, deltagerne får lett applaus. Stopper opp, så griner de. Alle mann alle. Majestetiske Gaustatoppen forvandles til et hormonutløsende mekka.
Klikk på bildet for å se bildeserie:
– Under hele konkurransen er det et høyt nivå i kroppen av katabolske hormoner som bryter ned muskler og fett for å skaffe energi. Når man krysser målstreken vet kroppen at man plutselig kan hvile og man får en hormonforandring. Nå jobbes det heller for at kroppen skal få hvile. Adrenalinet slipper taket og man går rett i kjelleren. Det er derfor folk som nettopp har løpt opp et fjell i løpet av to sekunder ikke klarer å stå på bena, og knekker sammen, sier lege Thomas Dahlslett, som var med under hele konkurransen for å passe på og som selv har deltatt flere ganger.
– Man kommer i en euforisk tilstand. Alt blir fantastisk og opphøyd. Det er spesielt å se på, legger han til.
Tomme i blikket, sugne på mat, og ikke særlig taleføre. Det er ingen hensikt å stille deltagere spørsmål etter å ha fullført ekstremkonkurransen. Lørdagens raskeste mann, sveitsiske Markus Stierli (38) visste ikke hva han skulle si, men pustet frem etter noen minutter: This is my wife. Mer trengte han ikke forklare.
Studenten Lars Kristian Wold hadde akkurat krefter nok igjen til å vise frem en ring på toppen og fri til kjæresten Mari Drivdal Lie, før han segnet om og vred seg i smerter. Hun har nok svart ja, for paret gikk hånd-i-hånd ned fra fjellet en times tid senere.
– Hun er grunnen til at jeg kom meg gjennom i dag. det er det tyngste jeg har vært med på, men jeg ble motivert av henne, sier han til DN.
Kameraten Kristian Horne kom over mål noen minutter senere. Begge er studenter.
– Late studenter, sier han
– Vi har nok ofret mye for treningen dette året, og det har gått litt utover studiene. I 11 måneder har vi trent hardt mot dette. Det er derfor følelsen på toppen er så overveldende, sier han.
233 deltagere startet konkurransen i Eidfjord og underveis var det 17 som måtte bryte. Arrangøren fikk også et logistisk problem da lynet slo ned i Gaustabanen som skulle frakte deltagere ned igjen fra toppen etter konkurransen.
– Det er hele tiden en løpende vurdering om vi kan legge målgang på toppen eller ikke. Vi må ta hensyn til sikkerheten og opplyse deltagerne om vær, vind og føre. Alle fikk beskjed om at de måtte komme seg ned på egenhånd, men det stoppet ikke noen, sier daglig leder Dag Oliver.
På stive ben karet de seg en etter en ned fra 1883 høydemeter. Men selv etter 15 timer i hard aktivitet var det ikke mange som klaget over to ekstratimer ned fjellskrenten. Heller ikke Inger Liv Bjerkreim Nilsen, som med to kopper tomatsuppe i kroppen hadde gjenfunnet nok krefter til å holde seg oppreist. Resten av kreftene hvilte hun over på samboeren Kjetil.
– Jeg kan også bære henne på ryggen om så skal til! Det har hun i alle fall fortjent, sier han.
Les flere saker fra årets Norseman: - Nå skal jeg ikke trene mer - bare være pappa!
Hva tåler kroppen din? Slik responderer de ulike organene på hard trening: Den trente kropp (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.