– Løper du for fort i starten vil det straffe deg hardt mot slutten, sier den erfarne maratonløperen Kirsten Maraton Melkevik (43).
Ultraløper Marit Kristin Berg Bjerknes (50) er enig.
– Det du vinner med noen få minutter i starten, kan du tape med mange, mange minutter på slutten, sier hun.
– Det kan ende opp med at du ikke kommer i mål, sier Bjerknes.
Hjelper deltagerne i mål
Bjerknes skal, sammen med Kalle Jensen (40) og cirka 30 andre fartsholdere, hjelpe deltagerne i Oslo Maraton med å komme i mål på den tiden de ønsker under lørdagens løp.
Mens mange andre har nok med å sette én for foran den andre, skal de to løpe med store plakater og en høytsvevende heliumballong.
– Vi er med på å gjøre det litt mindre «farlig», og skaper en driv underveis, sier Jensen som skal løpe med ballong med påskriften 3:15. Han lover dermed å ta deg i mål på tre timer og 15 minutter.
Vil du ta det ganske mange hakk roligere, velger du å følge Bjerknes i stedet. På hennes ballong vil det stå skrevet 4:45, som betyr at du kommer i mål på fire timer og 45 minutter, om du klarer å henge på ultraløperen.
Bjerknes har deltatt i 30–40 maraton, men løper nå mest lengre løp.
– Maraton er relativt kort for meg. Jeg er ingen rask løper, men jeg er god til å løpe lenge. Lenge og sakte, sier hun.
– Da er du en super fartsholder?
– Ja i hvert fall på det å løpe sakte, for det er der mange gjør feil når de starter med maraton. De setter i gang altfor fort, og så ødelegger de hele løpet sitt fordi de skal springe den første milen like raskt som om de bare skal løpe én mil. Da er det bra å hjelpe til med å holde tempoet nede til å begynne med for å få folk til å forstå at de må holde igjen litt, sier Bjerknes.
– Hvordan klarer du å holde farten slik at du kommer inn på riktig tid?
– Jeg løper veldig mye, og vet nok hvilken fart jeg holder. Men for å være sikker springer jeg med gps-klokke, og følger med slik at jeg har rett kilometertid hele tiden, sier Bjerknes.
– Hvorfor gjør dere dette?
– Den gode opplevelsen av å gjennomføre. Det å kunne hjelpe andre til å klare det. Man vet hvor mye det fungerer når noen drar deg i gang. Også er det fascinerende hvor mye hodet er i stand til å overstyre kroppen, sier Jensen, som lover han skal få tankene vekk fra det som gjør vondt.
– Jeg skal skape dialog i gruppen og snakke slik at kilometerne ikke kjennes så smertefulle, lover han.
Håndbrekket på
Bjerknes er enig i at fartsholderne bidrar til å holde humøret oppe gjennom løpet. Det kommer man langt med, mener hun.
– Om man får en negativ tanke i hodet er det om å gjøre å dytte den bort. Tenk positivt. Tenk på den kalde pilsen som venter når du kommer i mål, eller møtet med gode venner du skal ut med. Tenk på ting du gleder deg til etterpå. Ikke la de negative tankene surre i hodet, sier hun.
Den erfarne langdistanseløperen Kirsten Maraton Melkevik (43) mener fartsholderne gjør en viktig jobb.
– Du får drahjelp av en slik gruppe. Dersom du løper alene blir det mye tøffere, sier hun og anbefaler alle å henge seg på en gruppe.
– Finn en gruppe som har samme tempo som deg, dette gjør løpingen utrolig mye lettere, sier Melkevik.
Hun er helt klar på hva den største blemmen er for ferske maratonløpere.
– De aller fleste mosjonister løper med positiv splitt, altså første halvdel raskere enn siste. Det gir en dårlig opplevelse. Og løpingen blir heller ikke optimal. Sats derfor på å løpe fortest til slutt, sier Melkevik, og viser til at de aller beste løpene er løpt med negativ splitt, det vil si at siste halvdel av løpet går raskere enn første.
– Løp med «håndbrekket» på frem til halvmaraton fikk jeg beskjed av treneren min, sier Melkevik.
Hun anbefaler å ta det rolig i starten selv om du kjenner det full av energi og pågangsmot.
– Her legger du faktisk hele fundamentet for den totale prestasjonen, sier hun.
Les flere saker om maratonløping:
- Feilen mange gjør er å trene for mye
Derfor oppnår du ikke resultater
Den viktige konkurransematen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.