- Dette er et sunt hjerte. Typisk toppidrettshjerte. Stort, noe kraftig muskel og det pumper energiøkonomisk.
Det er stille inne på overlege Erik Ekker Solbergs kontor på Diakonhjemmet Sykehus. Anders Aukland puster rolig. Inne i brystkassen jobber et rundt 400 gram tungt hjerte med å forsyne kroppen med oksygenfriskt blod. Et hjerte som har fått kjørt seg opp gjennom årene. Et hjerte så godt trent at noen mener det er farlig.
– Norsk idrettsmedisin har vært preget av at hjertet har vært lite sentralt. Men 2012 var et «annus horribilis» hva gjelder hjertedødsfall i idrett. Nå står hjertemedisin mer i sentrum, sier Ekker Solberg.
Mer atrieflimmer
Han er en av Norges ypperste representanter i det kardiologiske miljøet og har undersøkt idrettsutøvere i mange år. Etter at Alexander Dale Oen døde etter hjertestans i mai ifjor er diskusjonen om hvorvidt toppidrett er sunt eller ikke blusset opp med full styrke. Spesielt er de mange episodene med atrieflimmer blant skiløpere et skremmeskudd, mener flere hjertespesialister. Blant annet måtte Marit Bjørgen droppe et av sesongens store mål, Tour de Ski, på grunn av hjerteforstyrrelser. Hun er ikke alene om slike plager.
– Men dataene tyder på at idrettsutøvere lever lenger enn ikke-trente. Men det man ikke vet så mye om er hvordan kroppene til dagens topputøvere vil fungere om 20 år. Nåtidens treningsregimer er hardere enn før. Det er mer penger i idrett. Det får mange til å dra det langt.
Også mosjonister har skrudd opp intensiteten på treningen.
– I birkebeinerpopulasjonen ser vi nå en forhøyet forekomst av hjerteflimmer. Eliteutøvere kjenner kroppene sine godt og hviler tilstrekkelig. Det rekker ikke alltid for eksempel en småbarnspappa som jobber fulltid og i tillegg trener mye og hardt. Noen mosjonister holder et strengt treningsregime, men neglisjerer restitusjonsbehovet for mye, sier Solberg.
Må trene seg ned
DN følger en ultralydundersøkelse av hjertet til Anders Aukland. 40-åringen har vært aktiv skiløper siden han var ni år. Han har deltatt i omtrent 550 skirenn, 230 friidrettskonkurranser, 75 orienteringsløp, og en rekke andre harde utholdenhetsarrangementer.
Han er fortsatt like ivrig.
– Personlig går jeg ikke rundt og er redd for å presse meg. Det eneste jeg er forsiktig med er å trene hardt når jeg er småsyk eller har virus i kroppen. Det vet vi er farlig, sier han.
Men Aukland har et annet problem. Hjertet hans er nemlig så sterkt og trent at å avslutte skikarrieren relativt brått kan by på store helsemessige utfordringer.
– Så du tør nesten ikke slutte?
– Jeg var på en hjerteundersøkelse ifjor og legen sa til meg at «du har et problem hvis du slutter». Det er selvfølgelig satt på spissen, men toppidrettsutøvere må trene seg ned etter en karriere. Jeg går fortsatt på ski fordi jeg elsker det, men når jeg blir eldre så kommer jeg sikkert til å konkurrere fordi kroppen min trenger det.
Etter det DN kjenner til har nasjoner som Russland og Tyskland tradisjon for å sette utøvere på nedtreningsprogram etter skikarrieren. I Norge eksisterer det ikke noe slikt.
Ekker Solberg sier det finnes lite undersøkelser på dette, men at å trene seg ned anbefales.
– «Detraining» er et velkjent begrep. Det kan være fornuftig med en gradvis tilvenning til mindre belastning. Hjertet kan bli større når man trener hardt, men går ikke nødvendigvis helt tilbake til referansetilstand når man slutter med hardkjøret. Tykkelsen på hjertet går tilbake, men ikke hele dilatasjonen (utvidelsen), ifølge forskning . Sannsynligvis betyr ikke dette noe for helsen, men man mangler oppfølgningsdata. Hva om 20 år? sier Ekker Solberg.
Han tror idrettsutøvere flest uansett ser på trening som en glede og livsstil, og holder seg i aktivitet etter karrieren. Men idretten er blitt nådeløs og mer står på spill enn før, så Ekker Solberg mener det blir interessant å følge dagens topputøvere om 20 år.
– Vi vet ikke hvordan disse hjertene faktisk kommer til å fungere i godt voksen alder. Men vi vet at man trener hardere, sier han.
Forsker på langtidseffekten av hardtrening
Helse Nord har nylig støttet et nytt prosjekt på Universitetet i Tromsø (UIT) med arbeidstittel: «Favourable and unfavourable cardiovascular outcomes of physical activity». Studien settes i gang til sommeren, og noe av bakgrunnen er uvissheten om hva hard trening gjør med hjertet ditt på sikt.
– Vi vet mye om fysisk aktivitets beskyttende effekter på hjertet, men svært lite om det motsatte, sier forsker Bente Morseth, som skal lede studien.
Mange er opptatte av å komme raskt i god form, og trening med høy intensitet er hevet frem som veien til bedre kondisjon. Morseth, som har fått tre år til prosjektet, sier det er viktig å finne svar på hva intensiv trening gjør med hjertet på sikt.
– Vi tar utgangspunkt i Tromsøundersøkelsen med flere tusen deltagere, så her håper vi å finne svar på hvordan dette er i befolkningen generelt.
– Har dere indikasjoner på at mange trener for hardt?
– Vi håper i alle fall at vi kan gi svar på hva trening på ulike nivåer gjør med hjertet. Ting tyder nå på at det de siste ti årene er blitt trent hardere blant en større gruppe mosjonister enn før. Og forekomsten av for eksempel hjerteflimmer tror man er blitt høyere.
Tidligere på 2000-tallet publiserte fysiologiprofessor Ulrik Wisløff og kollegaer en studie om 4x4-intervaller for hjertepasienter. Studien fikk mye oppmerksomhet. Forskningsmiljøet har de siste årene vist i en rekke publikasjoner at 4x4-intervalltrening gir god kondisjonseffekt – selv hos hjertepasienter.
– Det er ikke noe som tyder på at det er større forekomst av hjerteflimmer i dag enn før hos gruppen som trener hardt og mye, sier Ulrik Wisløff.
Høy flimmerforekomst blant toppidrettsutøvere og toppmosjonister synes han blir hausset unødvendig opp.
– Det som er viktig å få frem er at «disse» også i snitt lever åtte år lenger enn snittet i befolkningen – og får de valget mellom å leve åtte år ekstra med litt atrieflimmer eller å dø, så er vel valget åpenbart.
– Men når det er sagt så er det stor enighet om at det helsemessig ikke er bra å trene så mye som utøvere i utholdenhetsidretter gjør i dag, legger han til.
Løperlegende Ingrid Kristiansen mener å tyde et urovekkende bilde av dagens treningstrender.
– Jeg synes jeg trente hardt jeg også, men nå virker det som om folk vil presse inn på 30 minutter det samme som vi før gjorde på 1,15. På kort sikt får man god form, men det er veldig interessant og bra at man nå skal undersøke langtidseffektene av mye hardtrening.
– Er det virkelig blitt et problem at en del mosjonister i Norge kanskje trener for hardt?
– Ja absolutt. Noen tåler all trening uansett. Akkurat som de som røyker en pakke om dagen men aldri få lungekreft. Men i et større perspektiv tror jeg folk i for stor grad tenker på trening om noe som skal gjøre vondt. Det kan slå tilbake om 10–15 år. Da jeg var verdens beste løper var faktisk 95 prosent av treningen min «behagelig» å gjennomføre.
Les flere saker på DN Aktiv (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.