Telomer. Du kan like gjerne lære deg ordet først som sist. For telomerer er en del av kroppens DNA som kan være med og avgjøre hvor lenge du lever - og som kan påvirkes gjennom trening.
Beskytter arvematerialet
Men først: Se for deg en skolisse. I hver ende har den en beskyttende ende. Forsvinner denne enden, vil skolissen etterhvert løses opp og ødelegges.
Akkurat slik fungerer telomerene også: De er de beskyttende endene på cellens kromosomer, som inneholder DNA-molekylene. Ergo beskytter telomerene arvematerialet vårt.
Men hver gang cellen deler seg, blir telomerene litt kortere. Når telomerene til slutt blir for korte, dør cellen.
Den gode nyheten er at det finnes et enzym som bygger opp igjen telomeren: Telomerase.
Les mer:Sverre (79) er sprek som en 20-åring
Nobelpris
Det var deres forskning på telomeren og telomerasen som gjorde at de amerikanske forskerne Elizabeth H. Blackburn, Carol W. Greider og Jack W. Szostak fikk Nobelprisen i fysiologi og medisin i 2009.
Og med Nobelprisen er det kommet flere studier som viser at telomerasen kan stimuleres ved hjelp av fysisk trening.
Ett av de nyeste forskningsfunnene viser til og med at det er de best trente som har lengst telomerer og dermed biologisk yngre celler.
Den amerikanske forskeren Thomas LaRocca og hans kolleger testet 57 menn og kvinner, delt i fire grupper av sedate og svært aktive mennesker, som hadde trent mer enn 45 minutter om dagen, over fem dager i mer enn fem år.
Resultatene var slående: De som trente aktivt og var fra 55 til 72 år, hadde like lange telomerer som de stillesittende menneskene på 18 til 32 år.
Med andre ord hadde de eldre utøverne den samme biologiske alderen som den langt yngre, sedate kontrollgruppen.
Og jo høyere maksimalt oksygenopptak, jo lenger telomerlengde.
Helt nytt
- Dette er ganske sterkt. Studien viser at jo bedre form du er i, jo lengre telomerer har du. Det er helt nytt. og det betyr at de som går Birkebeineren og trener hardt har lenger telomerer, sier Linda Hildegard Bergersen (47).
Hun er førsteamanuensis ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap (CMBN).
Noen timer tidligere har hun jogget til jobben på Universitetet i Oslo. Til daglig forsker hun på hvordan trening påvirker hjernefunksjonen.
Men hun lar seg begeistre av de siste funnene fra forskningen på telomerer.
For det er flere studier som peker i samme retning: En gruppe tyske forskere sammenlignet 32 tyske landslagsløpere med en gjennomsnittsalder på 21 år, med 25 veltrente middelaldrende maratonløpere på rundt 51 år, som hadde løpt gjennomsnittlig 80 kilometer i uken i 35 år. De ble kontrollert mot to grupper stillesittende mennesker i samme alder.
Yngre utseende
En av forskerne, Dr Christian Werner, sa: «Det var slående å se at mange av de middelaldrende atletene så mye yngre ut enn den stillesittende kontrollgruppen som var like gammel».
Også på innsiden var forskjellen tydelig. De middelaldrende løperne hadde 75 prosent mindre tap av telomerer enn den stillesittende kontrollgruppen.
Og telomerene til de middelaldrende løperne var bare ti prosent kortere enn telomerene til de unge løperne.
Les mer:Topptrente Gunnar Bråthen (63)
- Etter å ha sett på Werners studie er det enda flere indikasjoner på at det å være aktiv, gjør deg ti år yngre i fysisk alder, sier Bergersen.
Forlenger livet
Men hva kan egentlig telomerene si om hvor lenge vi kommer til å leve? Bergersen viser til en studie fra 2003, publisert i The Lancet, der forskere undersøkte 20 år gamle blodprøver. De med lengst telomerer som 60-åringer, hadde også høyest oppnådd levealder.
- Dette var første gangen det ble vist at telomerlengden hadde direkte sammenheng med livslengden. Resultatet støttet hypotesen om at gradvis nedkorting av telomerene var med på å bestemme når vi skal dø. Medfører dette riktighet åpner det en mulighet for å forlenge livet ved å forlenge telomerlengden, sier forskeren.
Forretningsidé
Markedet har allerede sett potensialet i telomerforskningen. En nettside selger kosttilskudd for å forlenge telomer og lover at «Growing old is becoming an option, not an inevitability». Andre tilbyr telomertesting.
Og kanskje kommer telomerlengde til å bli en av faktorene du i fremtiden kan få testet på treningssentre, sier Tone Tønjum, professor og senterleder ved CMBN, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus.
- Sammen med andre faktorer som oksygenopptak og blodtrykk, kan telomerlengde bestemme din aldringsprofil og måle fremgang over tid, sier Tønjum.
Hun synes det er viktig å se telomerer i en større sammenheng, idet cellene våre hele tiden blir reparert av komplekse systemer.
Ikke evig liv
- Mange av disse studiene er overbevisende og utvilsomt interessante, og jeg tror på funnene. Men det er ingen direkte årsakssammenheng der ennå. Det kan også være andre komponenter enn telomerasen som påvirker telomerlengden, sier Tønjum.
Hun påpeker at kunstig overproduksjon av telomerasen, for eksempel med genterapi, kan øke risikoen for kreft.
- Fallgruven er hvis man tenker at ensidig stimulering av telomerasen er nøkkelen til evig liv. Det er det ikke, sier Tønjum.
- Men trening er en fysiologisk og sunn tilstand som, uten bivirkninger, stimulerer hele balansen i reparasjonssystemet i cellene på en god måte.
Kilder: www.sciencedaily.com, www.nobelprize.org, www.nytimes.com
Les flere treningssaker på DN Aktiv
<b>Trente vekk 25 kilo</b>
<b>- Varierte treningsøkter gir best effekt</b>
<b>Salgstrikset som gjør oss fetere</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.