Jonny Hisdal, doktor i fysiologi, og fysiolog ved Oslo universitetssykehus og Norges idrettshøgskole har gjennomført Norseman Xtreme Triathlon syv ganger, og er med som arrangør i år. Her har han laget en liste over de viktigste organene/delene av kroppen og hvordan de påvirkes av trening.
Hode: Hjernen er en av de største begrensningene under ekstreme fysiske utfordringer. Jo lenger konkurransen er jo viktigere rolle spiller hjernen. I Norseman vil hjernen ha stor betydning for om man i det hele tatt klarer å gjennomføre. Hjerte, lunger, muskler og ledd sender hele tiden signaler til hjernen om hvor trøtt man er. Hjernen er trenbar. Uten å ha gradvis tilvendt hodet til utfordringen, vil det være umulig å fullføre Norseman. Hjerne og muskler er avhengig av sukker for å fungere. De beste deltagerne har større sukkerlagre i kroppen og er så godt trent at de klarer seg med mindre sukker enn de som er dårligere trent.
Lunger: Mange tror lungene er en begrensende faktor i idrett. Det er feil. Lungene er faktisk overdimensjonert hos friske personer. Til daglige bruker vi bare en liten del av vår lungekapasitet, og man kan klare seg meget bra med bare én lunge. En person med normalt trente lunger vil takle Norseman og andre konkurranser uten problemer. Det er ikke lungestørrelsen som begrenser vårt maksimale oksygenopptak, andre faktorer spiller inn. Lungene blir ikke større når vi trener.
Hjerte: En svært viktig faktor i idrett og spesielt i Norseman. Hjertets slagvolum (hvor mye blod hjerte pumper per slag) er avgjørende. Slagvolumet er svært trenbart. Hjerte til en utrent person på 70–80 kilo pumper omtrent 70 ml blod per slag i hvile, og under maksimal innsats øker mengden til 100 ml En godt trent kan imidlertid ha slagvolum på over 100 ml i hvile og opp mot 200 ml under hardt arbeid. Dette er hovedforskjellen på trente og utrente. Høyere slagvolum kan øke din fysiske kapasitet enormt. Selve hjertefrekvensen er ikke trenbar. Flere studier har vist at en ekstremkonkurranse som Norseman kan gi varig skade på hjerte eller svekker hjertefunksjon hos personer som ikke er trent til belastningen.
Fordøyelsesorganet/mage: For mange er det fordøyelsesorganet som svikter under tøffe konkurranser, og spising regnes ofte som den fjerde øvelsen i triatlon. I likhet med nyrene går blodstrømmen til magen ned under aktivitet fordi musklene prioriteres. Dermed oppstår problemer med fordøyelsen. Dette er trenbart. Man må øve på å spise under hard aktivitet og finne ut hva slags mat man tåler best. Det er lettere for kroppen å fordøye mat under sykling enn løping. I triatlon anbefales derfor å spise mer under sykkeletappen.
Nyrer: Ingen begrensende faktor for utholdenheten din, så fremt de er friske. Men under en tøff konkurranse er også belastningen stor på nyrene, som har i oppgave å rense blodet vårt. Under slik aktivitet går blodstrømmen til nyrene ned fordi organet blir nedprioritert – musklene trenger mer blod. For å kompensere dette tapet, øker blodtrykket inne i nyrene under konkurransen. Normale nyrer tåler denne belastningen godt.
Skjelett: Har man et normalt skjelett er dette ingen begrensning for fysisk aktivitet. Trening gjør skjelettet sterkere. Løping er best fordi støtbelastning styrker skjelettet. Å trene mot en ekstremkonkurranse gir deg sterkere skjelett. Inaktivitet har naturligvis motsatt effekt. Studier på romfarere viser økt forekomst av benskjørhet etter en tur i det blå. Når man mister tyngdekraften, gir skjelettet fra seg kalsium i små mengder.
Ledd: Smerter i ledd setter en stopper for opplevelsen. Det er særlig kneleddet folk flest sliter med. Overbelastning fører til problemer i selve leddet, eller slitasje i senene på utsiden av leddet. Svømming og sykling er skånsomme aktiviteter, men løping er tøffere. Når man løper er man mindre utsatt for slitasje i stigninger enn på sletter og i nedoverbakker.
Muskler: Dersom en muskel er for dårlig trent, eller har underskudd på salter (natrium eller magnesium), er faren for å få krampe stor. Krampe i leggene er et stort problem for Norseman-deltagere. Nok og riktig næring gjør sannsynligheten for kramper mindre, hvis muskulaturen er trent for aktiviteten vel å merke. Flere deltagere spiser chips eller salttabletter underveis.
Blod: En utrent person på 70–80 kilo har omtrent 5 liter blod i kroppen. Trening kan øke kroppens totale blodvolum med 20–30 prosent. Under en opptreningsperiode mot Norseman produserer kroppen din mer blod. Dette er selvfølgelig en stor fordel fordi blodet frakter oksygen og næring til deler av kroppen som trenger det under fysisk aktivitet, samt transporter avfallsstoffer tilbake.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.