– Vi er jo wattnissene på låven. Bedre kan det vel ikke beskrives, sier musiker, mosjonssyklist og bestefar Thor Ivar Doknæs (48) mens han stikker en nål i fingeren på kompis og lagkamerat Christer Braathen (34).
De er syklister på det anerkjente mosjonslaget Rye Express. Låven på Doknæs´ ærverdige gård på Fetsund ble i sin tid brukt som innspillingssted for TV-programmet «Nissene på låven».
Nå er den vertssted for rullekjør, terskelwatt og blodprøver. Gjengen har startet oppkjøringen til rittet Trondheim–Oslo. Det skal dampe i låvelokalene som ellers benyttes til langdryge bluesfester.
– Vi kjørte en sykkeltest her i våres etter at det hadde vært en skikkelig låvefest her natten før. Vi satt på rullene mens tomme flasker nærmest fløt rundt her, sier Doknæs, rister på hodet og smiler.
Det er langt fra promillenivået i Braathens blod han vil ha undersøkt. Det er melkesyreprosenten under stigende intensitet. En såkalt laktatprofil.
– Blodet renner kan jeg få noe papir, peser Braathen mens dampen står.
Gamlegutta presterer igjen
Samtidig som melkesyrenivået blir målt, følges pulsverdiene med argusøyne. Ved å måle laktatkonsentrasjonen i blodet ved økende belastning, vil man kunne finne ut hvor hardt man kan jobbe før produksjonen av laktat overstiger kroppens evne til å kvitte seg med den. Altså punktet der du blir stiv.
– Etter at vi la om treningen etter laktatverdiene, har vi fått gamlegutta til å prestere igjen. Det er faktisk ganske utrolig. Vi startet med dette på samme tid ifjor og forrige sesong vant vi alt vi stilte opp i.
Trener mindre
Det er triatlet Henrik Oftedal som har treneransvar for de seriøse mosjonistene. Det blir lagt opp til tre tester før sesongstart. Tanken er å kunne trene på riktig intensitet til enhver tid.
– Alle her er familiefedre og har full jobb ved siden av. Vi har jo ikke tid til å trene så mye. Men ved å finne ut hvor terskelen vår ligger, har vi fått effektive økter, mindre trening og mye mer fritid. Ja faktisk så mye at det er blitt et problem–hva i alle dager skal jeg gjøre, sier Doknæs og legger til at gjengen trener cirka ti timer i uken, en anselig mengde uansett.
Dyre tester
Testene er ikke gratis. Én koster rundt 5000 kroner. Det blir mye penger når hele laget skal måles tre ganger årlig.
– Klubben ofrer litt for dette, sier en gjennomsvett Braathen som er fornøyd med dagens resultat: terskelpuls på 172. Han vet dermed at denne grensen ikke bør overskrides under en treningsøkt.
– Poenget nå er å ha flest mulig timer opp mot 172 i puls. Da tråkker jeg fortere på samme intensitet. Det er det utholdenhet dreier seg om, sier Braathen som også er en av to lagkapteiner.
Mens DN overværer låveseansen, gjennomfører laget også en økt de har døpt terrortesten: Full pinne i 60 minutter. Det er hardtrening man ikke gleder seg til. Og stemningen i lokalet er heller ikke til å ta feil av.
– Dette er så vondt, sier Rune Holden (44).
– Vi er jo klin spenna gærne som gjør dette nå. Folk flest sover. Er alle klare??
Den neste timen forvandles det kjølige lokalet til en dampende badstu. Bak de øredøvende tonene til Metallica, ligger en summende støvsugeraktig lyd fra åtte sykkelruller om kapp mot hverandre. Alle står stille, men ansiktene taler samme språk: «Wattnissene» på låven har det vondt. Selvforskyldt vondt.
– En klassisk feil mange mosjonister gjør, er at intensiteten på treningen varieres for lite. De rolige øktene blir for harde, slik at man ikke er tilstrekkelig restituert til å få god kvalitet på de harde øktene. Mange gjennomfører også de harde øktene med unødvendig høy intensitet. Da blir varigheten på de harde øktene for kort, og restitusjonstiden unødvendig lang, sier han.
Ekspresslaget til Rye bruker laktatmålinger for å finne rett intensitet. Målet er å presse terskelpulsen opp, altså å kunne holde høyere fart uten å bli stiv. Timer på timer på intensitet like under den anaerobe terskelen gir høyere snittfart i konkurranser.
For de fleste er blodprøver under trening uaktuelt. Det er mest vanlig å bruke pulsklokke. De er i dag relativt rimelige og lette å bruke, og det finnes gode elektroniske treningsdagbøker der man enkelt kan overføre data fra klokke til pc.
– Slik kan man se tilbake på treningen sin og se hva som har fungert og ikke. Over tid får man god kontroll over sine egne intensitetssoner.
Idrettsutøvere på høyt nivå kjenner imidlertid kroppen sin så godt etter mange års trening og testing at de vil kunne ha svært god kontroll gjennom den subjektive følelsen.
– Fordelen er at man ikke er så opphengt i antall pulsslag eller prosent av makspuls, og heller vurderer dagsformen. På denne måten får man vel så god kontroll på intensiteten under treningen, sier Hisdal.
Les flere saker på DN Aktiv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.