Det finnes ikke lenger en mamma i Rustad IL som lar tyggegummipapiret flagre ut av bilvinduet på E6. Klubben satte en effektiv stopper for det den første helgen i mai 2011, da 150 foreldre fra klokken åtte lørdag morgen plukket søppel fra Jessheim i Akershus til Espa i Hedmark. Vareopptelling på Smart Club 08.00 1. nyttårsdag ifjor ble for drøyt, og klubbens leder fikk den utsatt til 12.00.
Reaksjoner fikk også Nes Ski-sjefen Ole Jonny Gigernes da han før jul ifjor bestilte et lass med boken «Idrettskongen» og oppfordret medlemmer til videresalg. Ikke tale om, stormet det på klubbens Facebook-side. Gigernes returnerte store deler av partiet tilbake til forlaget. Det ble doruller i 2013.
Doruller er tingen, alle må ha det. Ole Jonny Gigernes
– Selv synes jeg det var en glimrende idé, men så feil kan man ta. Doruller er tingen, alle må ha det, sier Gigernes, som nå gleder seg over tusenlapper til klubbkassen.
Skrudde opp kontingenten
Flyttesjau, kakelotteri og salg av obskure hårprodukter. Nok er nok, tenkte Hans Olav Hamran i Oslo-klubben Koll IL for fem år siden, og skrudde opp medlemskontingenten.
– Vi droppet alle dugnader som ikke var direkte relatert til anlegg eller våre arrangementer. Vi hadde dårlig økonomi og slet med å få foreldre til å stille opp som varetellere og pølseselgere for en gjennomsnittsinntekt til klubben på mellom 30–50 kroner timen. I praksis var det styremedlemmene som ble stående med oppdragene, sier han.
Dugnadsavgiften er satt til 950 kroner for barn nummer én.
– Det koster over 2500 kroner å ha en 12-åring i klubben, er det ingen som synes det er i overkant?
– Jo, det er det helt sikkert, men vi synes ordningen fungerer godt, og vi har ansatt et stort antall trenere fra Idrettshøyskolen og andre skimiljøer. Vi har foreldreinnsats under egne arrangementer, og dette kan være omfattende nok. Dette er enklere å få til å passe i en travel hverdag, siden de fleste uansett vil være tilstede, sier Hamran.
Han siktet også mot sponsormarkedet i håp om å tegne avtaler med større aktører, og nå har klubben årlige sponsorinntekter på 400.000 kroner. Blant annet støtter Spar, Nordea og Swix Oslo-klubben.
– For oss virker det som om sponsormarkedet har endret seg. Det var nesten umulig å få slike avtaler for fem år siden, sier Hamran.
– Hva tror du dette skyldes?
– Det gjelder nok spesielt for langrennsklubber, for sporten er i vinden.
– Hva gis tilbake?
– Det er snakk om ganske mange mennesker, og etter avtale med våre medlemmer får sponsorene direkte tilgang til å kontakte disse og profilering på nettet og under våre arrangementer, Hamran.
Flere klubber følger Kolls eksempel. Nittedal IL har satset tungt på å skaffe sponsorer for å skåne foreldre for dugnad.
– Foreldre har nok å gjøre, og vi bruker dem heller til dugnadstimer knyttet til våre arrangementer, sier leder Marit Kristiansen.
«Virker samlende»
Nes Ski har fått mange henvendelser fra foreldre som vil kjøpe seg fri fra dugnad. Ole Jonny Gigernes tror en slik ordning vil skade klubben på sikt.
– I utgangspunktet er det ikke alle som har råd til å kjøpe seg ut av det, men for vår del handler det om at dugnadsarbeid også virker samlende, og jeg tror mange liker det. Jeg synes alle bør lære å gjøre en dugnadsinnsats, sier han og får støtte av Rustad IL.
– Vi vil heller ha et rimelig tilbud til alle, enn å utelukke noen bare fordi enkelte foreldre hater å jobbe dugnad. Det er jo gøy, sier Barbro Tomter Dahlen, leder i Rustad.
– Varetelling 08.00 søndag er vel ikke direkte lystig?
– Jeg opplever ikke foreldrene som sytete. Jeg tror de fleste forstår at det går fortere med positiv innstilling. Dessuten er det ikke snakk om mange timer i året, sier Dahlen.
Også dugnadsklubber kan få nok, som da det ble bestemt – av trafikale hensyn – at søppelet langs motorveien skulle plukkes fra klokken 21.00 av. Det må være grenser for hva man skal gjøre for at ungene skal lære langrennsteknikker, konkluderte Rustad IL. Nå trimmes heller hekken utenfor en bilforhandler i Oppsal. Ingen har foreløpig klaget inn avgjørelsen til klubbstyret.
Færre på dugnad
– Andelen korttidsfrivillige går kraftig ned, sier forsker Karl Henrik Sivesind ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Mens ildsjelene drar lasset i større grad enn tidligere, er terskelen for å stille opp på dugnad i klubbens tjeneste blitt høyere. Argumentet for å ikke stille opp er ofte at klubben tjener for dårlig på dugnaden.
– For mange virker ikke regnestykket logisk. Vi er ikke lenger så tålmodige som vi engang var. Stiller man opp for ungene, vil man at jobben skal generere resultater. Hvis ikke kan man føle at man er med på dugnad for dugnadens skyld, ikke fordi klubben tjener godt på det.
For mange virker ikke regnestykket logisk. Karl Henrik Sivesind
Han støtter ikke klubber som i stedet lar foreldre betale seg vekk fra ekstraarbeid.
– Når Norges Idrettsforbund søker Kulturdepartementet om tippemidler, er det på bakgrunn av at idretten skal virke inkluderende. Hvis dette er en trend som fortsetter, bør nok Idrettsforbundet se på verdigrunnlaget igjen, sier han.
– Vareopptelling søndag klokken 08.00 – synes du det er å be om for mye?
– Det kommer veldig an på. Mange dugnader er på tidspunkter da det koster bedrifter mye å leie inn ekstrahjelp. Da ville jeg stilt spørsmålet om det virkelig er idrettslaget eller bedriften som tjener gode penger på dette.
Store prisforskjeller mellom klubber
Medlemskap for en 12-åring i Skogn IL koster 150 kroner i året. I tillegg til all trening, dekker klubben startkontingenten i skirenn. I Oslo-klubben Heming koster det 3100 kroner årlig, men foreldre må i tillegg betale startkontingenten. Begge klubbene har vunnet stafettgull i NM. På medlemslistene er landslagsløperne Eldar Rønning (Skogn) og Astrid Uhrenholdt Jacobsen (Heming).
– Vi er vokst så store at vi nå har 28 fast ansatte, fem i administrasjonen og 23 trenere, sier Heming-leder Einar Eide-Fredriksen.
Bare 2004-årgangen i klubben teller 100 løpere.
– Da må vi involvere et stort team med foreldre og trenere for at ungene skal få det tilbudet de trenger. Sammenlignet med andre idretter, som for eksempel alpint, er det mye billigere å gå på ski, sier han.
Vi synes det er viktig å holde prisen på et folkelig nivå. Hans Petter Krogstad
Skogn IL er på langt nær like stor, men har lange tradisjoner og et sterkt skilag.
– Vi synes det er viktig å holde prisen på et folkelig nivå. Det er nok lettere på bygda, men likevel er det synd at det koster så mye i enkelte klubber, sier sjefen i langrennsgruppen, Hans Petter Krogstad.
Han liker ikke at enkeltklubber har betalte trenere for lave årsklasser.
– Hvor profesjonelt trenger det egentlig å være for 12-åringer? spør han.
Les flere saker på DN Aktiv (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.