Næstved, Danmark

– Jeg er en helt alminnelig dansk husmor!

Hun sitter i en gjennomsnittlig dansk garasje, spiser et rundstykke det ikke er noe spesielt med, ei heller er det noe bemerkelsesverdig med dette boligstrøket. Og nå er klokken kvart over åtte, en helt normal tid å starte dagen på også i Danmark, og undertegnede forstår at alminnelig faktisk betyr det samme på dansk som på norsk. I et fablende forsøk på å starte et alminnelig intervju, med en 41-årig MS-diagnostisert kvinne som siden 15. juli 2012 har løpt en maraton hver eneste dag, formuleres dette nokså upresise spørsmålet:

– Hallo??!!

– Prosjektet høres nok sikkert veldig ekstremt ut, men utgangspunktet mitt er at jeg er en helt alminnelig dansk mosjonist. Jeg er som alle andre. Og når jeg kan, kan alle andre også.

Nei til medisiner
Annette Fredskov fikk påvist Multippel Sklerose (MS) for fire år siden. En kronisk sykdom som rammer sentralnervesystemet og kan forårsake en rekke tegn og symptomer, som for eksempel nedsatt følesans, muskelstyrke og andre bevegelsesforstyrrelser. Medisineringen Fredskov ble tilbudt skulle begrense eller forsinke sykdomsprosessen med opptil 30 prosent. Men hun takket nei siden bivirkningene var for store.

– Å sette en sprøyte i armen to ganger i uken ville få meg til å føle meg enda sykere. Det gikk litt tid før det for alvor gikk opp for meg at dette handler om innstilling. Jeg ville ikke føle meg syk. Det er jeg selv som setter begrensninger for min kropp og sjel. Vi mennesker kan gjøre langt mer enn vi selv tror, sier tobarnsmoren.

 

Så da står hun her noen minutter før halv ni, foran sin mors og fars garasje, med rosa knestrømper, lettvektssko og ønsker 14 deltagere inkludert DNs journalist velkommen. For 285. gang på like mange dager skal hun løpe 42.195 meter. Om få timer har hun løpt 12.000 kilometer som geografisk forklart er et godt stykke unna der man forstår dansk. «Og hav en dejlig tur, dette bliver en meget sjov dag!»

Råsterk vilje
– Det er klart jeg støter på utfordringer hele tiden. Kroppen er sliten, men viljen er sterk. Det er avgjørende å ikke bli for ivrig underveis, jeg må holde farten nede. Løper jeg litt for fort et par kilometer, vil det gå ut over løpet de neste dagene, sier Fredskov som i snitt bruker fem timer på distansen.

Bøkeskogen er vakker og bakkene korte. En runde på seks kilometer skal løpes syv ganger. Fredskov løper med korte steg og går der det er brattest. Energiforbruket hennes er ikke så enormt som man skulle tro.

– Kroppen har vendt seg til å løpe maraton, så jeg trenger ikke så mye energi nå som jeg gjorde i starten. Jeg får i meg nok kalorier underveis i løpene, og tar daglig ekstra tilskudd av vitaminer, mineraler og fiskeolje. Jeg har gått ned tre kilo i løpet av prosjektet.

– Hvorfor gjør du dette? Dette må jo tære ekstremt?

– Fordi jeg kan. Å løpe 366 maraton på 365 dager tror de fleste ikke er mulig. Jeg vil bare bevise at det er mulig. Og ja, det er tunge dager, men jeg er overbevist om at dette har gjort meg friskere. Jeg vil gjerne vise at selv om man får en slik diagnose, så skal ikke det være en begrensning for å kunne gjøre det man vil og leve livet til fulle.

Blir ikke syk
Fredskov sier hun ikke har hatt symptomer på MS siden hun startet ifjor sommer. Men at maraton har virket helbredende vil hun være forsiktig med å påstå. Det handler ikke om løping, men om attitude.

– Nå ser jeg på meg selv som sprek. Sykdom finnes ikke i tankene mine lenger. Jeg har heller ikke vært plaget av forkjølelse og influensa denne perioden, selv om alle i min familie har vært syke. Jeg er ikke redd for å bli syk og blir ikke syk.

En skulle også tro at så mange kilometer på asfalt og hardt underlag medfører en rekke belastningsskader og knirkete kropp. Fredskov som blir fulgt av leger, spesialister ved Rigshospitalet, og av en fysioterapeut, forteller imidlertid om motsatt virkning.

– Benbygningen min er blitt sterkere og tykkere, benhinnen også. I tillegg er senene i kroppen blitt kraftigere. Jeg er flink til å restituere og spise riktig og nok mat.

 

Tellende løp
Løpene er offisielle. Det vil si at minst tre deltagere må være med. Det er flere i Fredskovs miljø som arrangerer løp rundt omkring på Sjælland, og hennes egen familie arrangerer Fredskov Marathon de dagene det ikke står andre løp på programmet. Det er blitt et familieprosjekt. Hennes mor og far bor like ved terrenget og åpner garasjen som fungerer som matstasjon. Mannen Ulrich tar seg av logistikken og holder ofte kona med selskap på sykkel.

– Det er blitt mye oppmerksomhet rundt dette prosjektet i Danmark, og det synes vi er flott. Jeg er riktig stolt av Annette som holder ut. Hun er trøtt, men har ekstrem vilje. Hun tar aldri fri, hver eneste dag er det opp for å løpe.

– Hvordan går det utover familien da?

– Det er klart vi gleder oss til det er ferdig. Nå er vi veldig bundet til dette. Vi reiser ikke noe sted, annet enn i nærområdet her. Annette er nødt til å hvile mellom løpene, så vi må holde oss hjemme. Selv om dette har vært veldig positivt for oss, og for Annette spesielt, blir det godt å komme tilbake til en normal hverdag, sier han.

Annette skal skrive bok om det ekstreme året, og alt tyder på at stuntet vil holde henne beskjeftiget i lang tid fremover. Det er fortsatt over 3300 kilometer igjen, men løp nummer 285 er over. DNs journalist må avslutte etter runde to. De korte danske bakkene var ikke så korte allikevel. Men den alminnelige danske husmoren løper på fem timer og elleve minutter. Spiser litt. Tøyer litt. Hun er klar for mer.








 

Endsjø har jobbet med alt fra toppidrettsutøvere til mosjonister i en årrekke.

– Det som i alle fall er sikkert er at hun er en av svært få som kan klare å gjennomføre noe slikt. I tillegg gjør hun nok alt riktig med tanke på hvile, ernæring, ja hele restitusjonsprosessen er meget viktig når man gjør noe så tungt fysisk hver dag.

Selv om Endsjø synes dette er oppsiktsvekkende, støtter han til en viss grad at mange har mye å gå på rent fysisk.

– Med gradvis opptrening kan selv utrente få til de utroligste ting, men en daglig maraton tror jeg ikke man bør sikte mot.

For alvorlig syke mener han som flere at trening gir effekt.

– Vi vet jo at mange kreftsyke er i stand til å trene mye og regelmessig. Men om dette gjør at man lever lenger, er usikkert. Men man får det bedre både fysisk og mentalt. For kronisk syke er betennelser en del av sykdommen. Trening kan dempe slike betennelsesprosesser, sier Endsjø.



Les også hva lege og Fredskovs løpekamerat mener om prosjektet: Anbefaler å trene mot maraton - men å droppe konkurransen

Les flere saker på DN Aktiv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.