Nå er det over for denne gang. Sykkel mot bil i tett morgentrafikk har skapt overskrifter som aldri før denne sesongen. Det tutes med bjeller og horn i alle store byer, og jammen har det ikke nå dukket opp en ny type brukerkonflikt man muligens så mer til før i tiden; hest mot skiløper. 9. desember henstiller Alta kommune på sine hjemmesider alle hesteeiere om ikke å lufte hesten i byløypene. De firbente har ødelagt skisporene og møkket til rundt seg. Man kan nesten kalle dette en gladmelding til landets helsemyndigheter. Å gå på ski til og fra jobb, barnehage og skoler er blitt så populært i nord at hestens fornødne holdning til hardpakket snø er blitt et lite problem.
– Ja, det er steile fronter kan jeg tenke meg?
– Haha, vi har sikkert akkurat de samme brukerkonfliktene i Alta som ellers i landet. Men hest og scooter er kanskje litt spesielt, sier Jon-Håvar Haukland, kommunens virksomhetsleder innenfor miljø, park og idrett.
Løyper overalt
Alta fikk bystatus i 2000 og er i solid vekst. Befolkningen teller over 20.000 og nesten hver og en av dem kan spenne på seg skiene utenfor døren og komme seg til og fra hvor de nå enn skal – i oppkjørte løyper. Det prepareres en sammenhengende trasé gjennom alle knutepunkter, til barne- og ungdomsskoler, universitetet, kirke og sentrum. Det settes løyper på fortau, gangvei og alt er knyttet til øvrig løypenettverk i regionen. En grønn eller hvit fri linje gjennom alle byens kriker og kroker ble prioritert under arealplanleggingen av Finnmarks midtpunkt. Sykkelveien er populær, men vinteren er lang og løyper er fremtiden.
– Det er først nå vi har opplevd veldig oppsving i bruken av ski som fremkomstmiddel. Løypen er lagt slik at den uansett er opplyst fra bebyggelse eller gatelys, hvilket er nødvendig her i mørketiden. Det er svært gledelig at tilretteleggingen gir effekt, sier Haukland.
Dør til dør
Løypen har nok effekt på flere nivåer. I Kaiskuru, omtrent fem kilometer fra Alta sentrum, møter DN familien Helsvig Nilsen. Fire barn, en haug med brødskiver og foreldre i superundertøy åpner døren klokken 0700. Kvinnen i huset skal østover, mannen rett vest. Barna til alle kanter.
– Uansett hvor du bor er det kort vei til løypa og det er en flott dør- til dør-tjeneste, sier Anna Kjersti Helsvig, som jobber på barneskole der både hun selv og flere av elevene har ankommet på ski i den siste tiden
Mannen Sven-Tore Nilsen er finansrådgiver i DNB og jobber i sentrum, cirka 30 minutters tur unna. Veiene er sterkt trafikkerte og det tar ham like lang tid å kjøre bil.
– I år har det vært spesielt gode forhold, sier han mens blåswixen påføres midtsonen. Han venter på to kamerater som også jobber i sentrum.
– Vi møtes iblant på vei inn og da er det like greit å gå sammen, så blir det også en fin økt ut av det.
Høyt nivå
Om det er til og fra jobbturene som har gjort ham råsterk er ikke godt å si, men han er i alle fall en av landets beste 50-åringer på ski. Nilsen kan skilte med 7. plass i årets Birkebeinerrenn, han har blitt nummer 37 totalt i Marcialonga og 84 totalt i Vasaloppet. Det er nesten på elitenivå.
– Nå er jeg litt lei av slike konkurranser, liker bedre å trene, og i år er vi heldige med forholdene. Vi har gått på ski i mange uker allerede, det er løyper overalt, sier han.
Kameratene Tor Oskar Thomassen og Sigurd Beldo er sent ute og gjengen staker i vei gjennom boligfeltet. Første stopp er universitetet der begge er ansatt, men mannfolkene får uventet konkurranse like før de skal krysse Altaelven. Idrettsprofessor Andi Weidahl dukker opp fra innkjørselen til et annet boligstrøk, og henger seg på trekløveret. Hun liker å møte studentene vinterrød i kinnene.
– Se på rushtrafikken! Det er nedtur å kjøre når du kan komme kvikk og opplagt på jobb, sier hun, og legger seg strategisk til bakerst i feltet.
Fra Alta bro til universitetet er det 15 minutter høy intensitet, og ved østre utgang er det så vidt Weydahl husker å spenne av seg skiene på vei inn svingdøren; ingen skal være i tvil om hva som er hennes profesjon. Klokken er nå kvart over åtte. Sven-Tore Nilsen tar fatt på gågaten som leder direkte til kontoret, som et oppløp lyssatt av julestjerner og glitter.
– Det er allerede en sterk skitradisjon i byen, men med sentrumsløypene får kommunen med seg flere enn bare aktive mennesker, selv pensjonister som kan gå på ski for å hente posten.
– Mye å hente
– Danskene er gode på det, svenskene også. Men Norge har mye å hente på tilrettelegging for myke trafikanter, ifølge professor Sigmund Andersen ved Norges idrettshøgskole.
Han mener eksempelet fra Alta viser at det ikke bare er brukerne det står på. Finnes det en sikker og god vei å ta seg frem på, benytter folk seg av den.
– Hvorfor måkes alltid fortauene til slutt? I Oslo og Bergen er det rett og slett grusomt å ta seg frem på for eksempel sykkel. Selv syklet jeg året rundt før, men i det siste har jeg kuttet ut vintersykling, jeg synes det er skummelt å måtte hive meg ut i trafikken. Dermed blir jeg mindre aktiv enn jeg ville vært om byen hadde vært tilrettelagt for myke trafikanter, sier han.
Ifølge Transportøkonomisk institutt har 58 prosent av landets arbeidsreisende under en mil til jobb. Landssnittet er på 14,9 kilometer. 11 prosent av arbeidsreisende går, seks prosent sykler. Det finnes ikke tall på hvor mange som kan gå på ski, men i enkelte byer er det stadig mer populært. Som i Tromsø.
– Vi preparerer også løyper på gangveier og fortau når det er mulig fra klokken fem om morgenen. Det er flere og flere som benytter seg av ski til og fra jobb og skole, sier Jan Kåre Larsen i Tromsø Bydrift.
Sigmund Andersen mener det er håp også lenger sør.
– Nå er dette blitt diskutert i så mange år. Det virker som sentrale myndigheter forstår at noe må gjøres, sier han.
Høyt utdannede går mest på ski
Kroppens forsvar kan skades av vitaminpiller
- Kaster bort milliarder (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.