Det skulle bli en slik dag det så ofte blir når jeg bestemmer meg for å gå noen timer på ski. Alene innover Nordmarka med 500 ml. springvann og én brødskive med leverpostei. Den lille skiven så ubetydelig når du har gått tre-fire timer og tror du ser Oslo, men sikter mot Nittedal. Jeg har en tendens til å gå meg tom – så fullstendig tappet for krefter at kjedelig mat og drikke blir velsmakende. Overkokt spagetti med olivenolje kan være godt når du er sulten. Al dente eller ikke. Den siste halvtimen er ikke passe hard, den er jævlig.
Å gå seg tom er egentlig deilig. Du må starte på nytt. Tenke de enkleste tankene. Før benet fremover, så det andre. Vann, mat, hjem. Alt ordner seg. Så sitter du der endelig i bilen, utslitt, orker ikke skifte til tørt tøy, vrir om nøkkelen og sier deg fornøyd.
Men det skulle bli en slik dag der jeg i mild koma i bilen på vei hjem blir vinket inn til politikontroll. Frykter det verste: Jeg har ennå ikke spist noe, og har en lei tendens til å forsnakke meg. Førerkort takk?
Tja, det var det da. Har jo ikke med meg lommebok.
Du har glemt? Annen legitimasjon? Ikke?
Tjenestekvinnen må ha personopplysninger
Hvem er du?
Godt spørsmål, hvem er jeg? Spør du meg så spør jeg deg.
Trenger også navn på foreldrene dine, og fødselsdato?
I alle dager. Datoer, navn, jeg er svimmel. Var det 1953? I alle fall etter krigen. Skal du ha opplysninger om brødrene mine også..! Hvorfor kjære politikvinne?
Vi må jo vite at du er den du sier at du er..
Jo men akkurat nå vet jeg ikke det selv engang. Derfor surrer jeg.
Må ta en promilletest. Jeg blir plutselig nervøs. Har jeg virkelig gått på meg en prikk på rullebladet?
Opplysningene jeg nettopp har avgitt blir tatt med til patruljebilen. Sannhetens time er kommet. Jeg har i flere år dekt Birken for DN og pratet med x antall slitne løpere i mål. Disse menneskene har alltid klart å svare meg på alle mulig spørsmål. Men her har jeg gått meg fullstendig fra sans og samling. Politikvinnen kommer tilbake. Trommevirvel og ned med vindusruten: Ja?
Mamma ble gjort 26 dager yngre og faren min fikk mammas egentlige fødselsdato. Yngstebror fikk tre år pluss, men jeg traff på måned og dag. Sistemann glemte jeg å nevne. Sorry!
Jeg burde hatt forenklet forelegg kun for begredelig gjennomført familiequiz. Men for første gang i mitt liv blir jeg vinket ut i trafikken igjen uten bot, men med klar beskjed fra onkel politi om å huske en ordentlig matpakke på tur.
Så jeg tar oppfordringen. Den samme som jeg fikk for 20 år siden på vei til skolen. Spis matpakka di. Men det var ikke fra onkel politi, så jeg hørte vel ikke godt nok etter.
God påske!
Ola Jordheim Halvorsen er journalist i Dagens Næringslivs aktivredaksjon.
Les også: Alle i marka er mine konkurrenter (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.