Nå advarer hun mot å la treningen styre livet ditt slik at det går utover helse, familie, jobb og venner:
– Når du kjenner at du ikke lengre har kontroll eller styrke til å snu den usunne utviklingen bør du søke hjelp.
Ble hekta
– Jeg har flere ganger måttet kaste inn håndkleet fordi jeg har overtrent meg selv. Jeg har også måttet erkjenne at jeg tidvis har blitt litt hekta – da spesielt på det naturlige endorfin-kicket som følger treningen, sier Kristin Spitznogle til DN Aktiv
Den kjente sexologen sitter godt avslappet i sin sorte Le Corbusier chaiselounge i leiligheten i Oslo sentrum. Tur- og reisemagasiner ligger på et lite bord, i gangen står skiene klare og på gulvet ligger ryggsekken ferdig pakket.
Hun var klar for avreise til Finland for å delta i det finske skiløpet ”Rajalta Rajalle”, hvor man går mellom fire og åtte mil på ski hver dag i en uke. Totalt 440 kilometer på syv dager. Men en nylig pådratt skade satte en stopp for hennes planlagte deltagelse.
Skitur Gjøvik-Oslo
– Det er jo litt pinlig ja, men jeg har rett og slett jobbet og trent meg syk, det vil si at jeg har fått en skade som har satt meg helt ut. Jeg meldte meg på dette rennet i Finland tidligere i vinter og har trent mye sammen med en ski-makker. Vi gikk blant annet på ski fra Gjøvik til Oslo – hvilket er om lag 120 km, tror jeg.
- Dette løpet er jo litt som å gå Birken hver dag i syv dager, og je gmå legge inn mye mengdetrening for å forberede kroppen til å tåle distansen, forteller Spitznogle.
I tillegg til treningen har den aktive psykologen jobbet på klinikk, skrevet bok, levert psykologspalte i VG, spilt inn reklamefilm og en programserie for TV, og reist innom ti land. Det ble for mye for kroppen hennes.
Sterke smerter
– Etter at jeg nå sist kom hjem fra dykketur til Honduras sa bare kroppen stopp. Jeg har etter sigende påført meg en ruptur i en muskel og blødning i muskelvevet bak på ryggen, og har hatt smerter som har vært så intense at jeg gråt på undersøkelsesbenken, forklarer hun.
Spesialist på idrettsmedisin Göran Skog (60) hos NIMI på Ullevål Stadion ga henne klar beskjed: Ingen trening!
– Det eneste hun kan gjøre nå er å hvile det ut, og roe ned. Så må hun til fysioterapeut og få tilpasset treningen, sier idrettsmedisineren til DN Aktiv.
Les mer: <b>Jobber knallhardt - trener knallhardt</b>
- Trener feil og for mye
Han var lege for det svenske landslaget fra 1982-2000, og kjenner godt til folk som har pushet kroppen for hardt.
- Det er mange som trener både feil og for mye. Innen idretten mister vi 50 prosent av våre talenter på grunn av feil trening. Jeg pleier å si at den dummeste delen av kroppen er hodet, og den smarteste delen er den som er skadet fordi den sier i fra om at noe er galt. Kroppen gir viktige signaler, og det kan være farlig å ignorere dem, sier overlegen som mener nordmenn tror de kan trene vekk alt av problemer.
Det har i alle fall Spitznogle forstått at ikke fungerer i hennes tilfelle.
– Jeg har skjønt at jeg bare må adlyde, og ta det roligere. Kombinasjonen av store mengder trening og store mengder arbeid har nok gitt meg for lite mulighet til restitusjon, så nå må jeg bare holde meg i ro og bli venn med kroppen min igjen.
Hyperaktiv
39-åringen har holdt et høyt aktivitetsnivå hele livet, og innrømmer at dette ikke er første gang hun er blitt revet med av treningsjaget.
– Jeg har drevet med ulike treningsformer hele livet. Som ung var jeg aktiv langrennsløper. Jeg har løpt mye terrengløp, baneløp og maraton – og ellers drevet med kickboksing, samt at jeg er utdannet redningsdykker. Jeg er generelt ganske hyperaktiv og en typisk ”sensation seeker”, og trenger mye stimulering både mentalt og fysisk for å trives.
Konkurranseinstinktet som henger med fra gode gamle dager er velutviklet.
- Jeg liker å sette meg mål og teste egne grenser, og kan gå veldig opp i mine egne interne treningsprosjekter. Slik jeg kjenner meg selv har jeg litt for lite tålmodighet og kan fort bli litt for ivrig, og jeg har flere ganger måttet kaste inn skjorta fordi jeg har trent for mye. Samtidig har jeg måttet erkjenne at jeg tidvis er blitt litt hekta – da spesielt på det naturlige endorfin-kicket som kommer etter trening.
- Men med årene har jeg blitt flinkere til å regulerer meg selv, og for det meste er jeg bare en glad mosjonist som kun konkurrerer mot meg selv, sier hun.
Tvangsmønstre
Spitznogle kjenner også til fenomenet treningsavhengighet fra sin psykologfaglige kompetanse og privatpraksis. Hun beskriver en tilstand hvor det ligger et tvangsmessig mønster i bunn, hvor folk trener selv om kroppen sier nei - man er syk, skadet eller har smerter.
– Treningen går på helsa løs. Det samme gjelder dersom treningen begynner å gå utover personens forhold til jobb, venner, familie, kjæreste, generell tidsbruk eller annen normal og dagligdags fungering – uten at personen reduserer treningen. Når treningen ikke lengre handler så mye om glede og oppbyggelighet, men mer om noe man gjør fordi man ikke klarer å la være til tross for kostnadene ved det, da er man ikke lengre herre over situasjonen.
- Man er ikke lengre bare drevet av belønningen som ligger i overskudd og gode følelser, men kanskje vel så mye av angst og hvordan man opplever seg selv og tilværelsen dersom man ikke får trent.
Les mer: Når treningen blir tvang
Trenings-abstinens
Den erfarne psykologen forteller også at mange opplever rastløshet og irritasjon dersom de blir forhindret fra å trene.
– Noen blir paniske og får tvangstanker om at de mister muskler, formkurven stuper, eller de føler at de legger på seg, selv om det bare dreier seg om en enkeltstående økt som uteblir. De føler seg ukomfortable og kjenner ubehag. Man kan godt sammenlikne det med abstinenser. Noen ganger kan vi bruke treningens naturlige ”rus-effekt” som en type selvmedisinering hvor vi søker å dekke behov som egentlig skulle være dekket på annet vis. Siden ”medisinen” bare kan lindre til en viss grad eller en viss tid, og ikke fjerne årsaken til selve problemet, må vi øke dosen for å opprettholde effekten. Så går prosessen litt løpsk, forklarer hun.
Samlivstrøbbel
I følge sexologen kan en slik treningsavhengighet gå ut over samlivet og familieidyllen.
– Et fornuftig forhold til trening har mange positive gevinster for samlivet, man får mer overskudd til hverandre på alle vis. Rent konkret øker blant annet trening testosteronnivået og gir oss økt sexlyst. Om den enes treningsregime imidlertid utvikler seg til å bli en rivaliserende faktor som konstant konkurrere med den tiden man får sammen, kan det medføre gnisninger og konflikter.
- Når er det på tide å søke hjelp?
– Når treningen styrer deg og livet ditt, i stedet for det motsatte – når treningen har blitt stress og oppleves mer negativt enn positivt – når treningen går utover helse, familie, jobb og venner - når du kjenner at du ikke lengre har kontroll eller styrke til å snu den usunne utviklingen – da er det på tide å søke hjelp, sier Kristin Spitznogle.
Les flere treningssaker på DN Aktiv
<b>Når trening går på helsen løs</b>
<b>10 veier til suksess med treningen</b>
Advarer mot treningspress (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.