Med jevne mellomrom dukker det opp bloggposter, avis- og ukebladartikler som hevder at det kjemisk fremstilte søtningsstoffet aspartam er så giftig at det forårsaker en rekke alvorlige sykdommer.
Aspartam får skylden for alt fra Parkinson til hjernesvulster, MS og aborter, og kalles for nervegift av dens mest innbitte motstandere.
Populært
Aspartam (E 951) er et søtstoff som er cirka 200 ganger søtere enn sukker og inneholder svært få kalorier. Det finnes i alt fra proteinpulver til sukkerfri brus og energibarer. EUs mattrygghetsorgan EFSA har konkludert med at det er trygt. Det har også norske helsemyndigheter.
Det meste kan være giftig i store nok doser, også gulrøtter eller vann. For aspartam er grensen svært høy, ifølge internasjonale helsemyndigheter. Hvor mye aspartam som finnes i mat og drikke varierer en god del. Akseptabelt daglig inntak av aspartam er satt til 40 milligram per kilo kroppsvekt. Det vil si at om du veier 60 kilo kan du drikke hele 12 bokser (330 ml) lettbrus daglig uten at det skal utgjøre noen helserisiko, ifølge European Food Safety Authority (EFSA).
Ingen sukkersøt debatt
Til tross for omfattende forskning gjennom flere tiår, bidrar propaganda til å skape frykt og spre usannheter og forvirring. For tiden spres for eksempel artikkelen A killer in your fridge – sweet poison seg på internett.
En titt på diskusjonsforumene til for eksempel Mammanett avslører at frykten lenge har spredd seg blant gravide og småbarnsmødre. De frykter at fosteret eller babyer blir skadet hvis de som mødre har drukket lettbrus.
Den eneste måten å finne ut om et stoff har bivirkninger, er gjennom ordentlige studier. Disse finnes det hundretalls av.
- Aspartam er kanskje det best studerte tilsetningsstoffet vi har, og det har vært forsket på i flere tiår. Når disse dataene gjennomgås systematisk finner man ingen sammenheng med hverken kreft, epilepsianfall, hodepine, allergier eller noe som helst annet. Det er heller ikke så rart når aspartam brytes ned til stoffer vi får i oss naturlig fra annen mat, hver eneste dag, i enda større doser, hevder bloggeren Gunnar Tjomlid, som er kommentator i Nettavisen.
Han har gjennomgått en rekke høyt anerkjente vitenskapelige studier for å sjekke hver eneste påstand rundt aspartams angivelige skadevirkninger. Motstanderne av aspartam hevder at det er spesielt frigjøringen av metanol ved spaltingen av de to aminosyrene fenylalanin og asparagin, som er farlig.
- Skal vi forby aspartam grunnet fenylalanin, så må vi også forby øl, vin, epler, appelsinjuice, pærer, melk, kjøtt og det meste annen mat som fører til at vi får metanol eller fenylalanin i oss, legger Tjomlid til.
- Viser ingen verdens ting
Lege og professor i ernæringsvitenskap Christian A. Drevon ved Universitetet i Oslo, stiller seg undrende til alle advarsler og negativ omtale.
- En overveldende andel av data som finnes om aspartam og helserisiko viser ingen verdens ting, sier Drevon og utdyper,
- Det er ikke tvil om at det er mye farligere å drikke sukkerholdig brus, enn å drikke brus søtet med aspartam. Aspartam består av to aminosyrer som finnes i de aller fleste proteiner vi spiser 50 til 200 gram av om dagen. Ved nedbrytning frigjøres ørsmå mengder metanol, i så lave mengder at de ikke betyr noe, sier han.
- Kom dere ut og opp i bakkene
Kom deg raskere med denne drikken
 Ö til ö i Stockholms skjærgård (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.