- Hovedgrunnen til at folk ikke orker å trene, er at de ikke har tid - sier de. Men når ti minutter hver dag hjelper, er det vanskelig å akseptere på den unnskyldningen.
Det mener professor Ulrik Wisløff ved K.G. Jebsen Senter for Hjertetrening ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Han er leder for forskningsgruppen Cardiac Exercise Research Group (CERG) som forsker på treningens effekt på helse. Nå forsøker han å forklare hvorfor nordmenn ikke er mer aktive enn de faktisk er.
- Kanskje er det for dårlig formidlet at selv ti minutter med trening har effekt, spekulerer Wisløff.
Blir kompetansesenter
Fremover skal fem klinikker ved St.Olavs hospital i Trondheim og CERG-gruppen gi norske leger og helsepersonell råd om hvordan fysisk aktivitet kan brukes i medisinsk øyemed.
Av Helsedirektoratet og Helsedepartementet er de utpekt til å være Nasjonal kompetansetjeneste for trening som medisin.
Wisløff og teamet skal til enhver tid være oppdatert på hva som er den beste behandlingen i verden for ulike pasientgrupper når det gjelder trening.
- Det er den beste måten man kjenner til når det gjelder å holde folk friske lengst mulig, sier Wisløff.
Trening skal ikke erstatte skolemedisin, men være et nødvendig, viktig og riktig supplement, legger han til.
Intervalltrening
Han og NTNU-forskerne er kjent for å ha utviklet 4x4-intervaller, metoden som ofte benyttes for rehabilitering av hjertepasienter.
- Dette er veldig effektivt for noen, mens andre har bruk for annen type trening. Vi har også hatt forskning på lungepasienter hvor det ser ut som om moderat trening er like bra, forklarer Wisløff.
- I hvor stor grad kan intervaller og annen trening brukes som «selvmedisinering» - også før du blir syk?
- Det bør du! Dette er virkelig forebyggende. Det finnes ikke noen medisin i verden som gir så stor risikoreduksjon for å få hjerte-, kar- og andre livsstilssykdommer som det å trene og være aktiv, mener Wisløff.
15 minutter nok
Og absolutt all aktivitet er bedre enn ingen.
Å pusle i hagen, gjøre husarbeid eller spasere en tur har en helseffekt, forklarer forsker og postdokter Inger Lise Aamot ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.
Hun har tatt doktorgrad på effekten av å trene hjemme for mennesker med hjerte- og karproblemer.
- Bare det å være i aktivitet gir helsegevinst i forhold til økt forbrenning, noe som virker gunstig på blodsukker og nivå av fettstoffer i blodet. Store befolkningsstudier viser at å gå 15 minutter om dagen gir vesentlig risikoreduksjon for å dø for tidlig av livsstilsrelaterte sykdommer, sier hun.
Ingen treningseffekt
Dette gir imidlertid ingen treningseffekt, altså at oksygenopptaket øker, slik at den fysiske formen forbedres.
Fordi hjertet er en muskel, må intensiteteten opp, forklarer Aamot.
- Du skal bli svett og andpusten. Dette må gjentas noen ganger per uke, sier hun.
Det er dette som er årsaken til at hjertepasientene ved NTNU og St. Olavs hospital trener med høy intensitet. Nyere forskning viser at disse kan ta hardere i enn man trodde for bare ti år siden.
- Det er dette det handler om: det er forskjell på om du har en helseeffekt kontra en treningseffekt, sier lege og stipendiat Elisabeth Vesterbekkmo ved St.Olavs Hospital og NTNU.
Hun utdyper:
- Mange studier viser at det å gå turer på flat mark og å være i generell bevegelse, gir en helseeffekt. Men hvis du virkelig skal ha treningseffekt og trene blodpumpen, så er jo hjertet en muskel som må brukes. Det er da du får treningseffekten som er godt dokumentert mot hjerte- og karsykdommer, sier hun.
Glemt styrketrening
Du må ikke beinløpe intervaller på en tredemølle for å oppnå treningseffekt. Sykling, roing, langrenn, saltimer på treningssenteret og rask gange i motbakke er effektivt, ifølge Aamot.
Desto harderer treningsøkter, desto kortere tid kreves for å oppnå de samme helseeffektene som du får ved å rusle rundt på lavgir, understreker forskerne.
Du bør imidlertid være oppmerksom på at styrketrening ikke gir særlig effekt på kondisjonen.
- Men du vil likevel få en gunstig helseeffekt av å trene styrke - i form av økt forbrenning og sunnere kropssammensetning, forsikrer Aamot.
Professor Wisløff er ikke i tvil om at styrke bør inngå som del av en aktiv forebygging av fremtidige sykdommer og plager.
- Det har vært lite fokus på styrketrening, men det bør du utvilsomt også gjøre et par ganger i uken. Jeg tipper hovedmassen av eldre som legges inn på sykehus skiller seg ut med svak beinmuskulatur, begrunner Wisløff.
Les også:
- Den største feilen mosjonister gjør, er å ta fri
Så mye betyr gener for suksess i idrett
- Når middelaldrende, godt overvektige mannfolk setter seg på en sykkel som ikke skal veie noe, blir det litt komisk
Se DNtv:
Her er vårens sykkeltrender:
