- Vi har funnet ut at et kosthold med 65 prosent karbohydrater, som er vanligst i Norge, setter en rekke klasser av gener i gang med å jobbe overtid. Ikke bare de genene som sørger for betennelsestilstander i kroppen, som var det vi opprinnelig ville undersøke, men også gener som knyttes til utvikling av hjerte- og karsykdommer, noen kreftformer, og alle de største livsstilsrelaterte sykdommene, sier professor Berit Johansen på NTNU.
- Lavkarbo bedre enn høykarbo
I et intervju med forskning.no viser NTNU-forskerne til funn som slår bena under en rekke av "superdietten" og kostholdsrådene som strømmer på oss fra alle kanter. Det vitenskapelige grunnlaget for dem varierer stekt, mener de.
– Både såkalt lavkarbo og høykarbo er galt. Men lavkarbo er nok nærmest det rette kostholdet.
- Vi bør ikke ha mer enn en tredel karbohydrater (opptil 40 kaloriprosent) i hver porsjon, ellers stimulerer vi genene til å sette i gang aktiviteter som danner betennelser i kroppen, sier Berit Johansen..
De kroppslige utslagene er at huden blir litt rødere, kroppen lagrer mer vann, føles varmere, og du er ikke på topp mentalt. Forskerne kaller det metabolsk inflammasjon.
Pass opp for fettfella
NTNU-professoren advarer mot å gå i fettfella.
– Det er ikke bra å kutte ut karbohydrater helt. Fett- og proteinfella er like ille som karbofella. Det handler om den rette balansen, sier hun.
Oppskriften er tre hovedmåltider og to-tre mellommåltider i løpet av døgnet. Alle balanserte med karbohydrater, proteiner og fett hver gang.
Tre deler i hvert måltid
– Flere små og middelstore måltider gjennom dagen er viktig. Alle måltid bør deles i tre; en tredel karbohydrater, en tredel proteiner og en tredel fett. Det er oppskriften på å holde betennelses- og andre sykdomsforsterkende gener i sjakk, sier kostholdsforskeren til forskning.no
Glandmeldingen fra NTNU-forskerne er at det ikke tar lang tid å endre dårlige matvaner
– Det tok bare seks dager å endre genuttrykket til hver av forsøkspersonene i vår studie. Men skal du redusere sannsynligheten for livsstilssykdom, bør nok et nytt kosthold bli en varig endring.
På forskning.no kan du lese mer om hva forskerne mener er den beste maten for en god helse , og hvordan du sprer kaloriene gjennom dagen
Les flere treningssaker på DN Aktiv
<b>Slik får du fart på kaloriene</b>
<b>Maten som gir gode resultater</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.