– Du, hvordan blir vinklingen din på saken, tror du?
En Mount Everest-brun shippingadvokat kickstarter sin blankpolerte Harley-Davidson med et smell. Et timesintervju er over. Han har beskrevet Grønland på tvers, Everest vertikalt og sørlandskysten på Fatboy. Styrelederen i Wikborg Rein er bekymret for at han skal fremstå for macho.
DN ringer hans kone Karin som nærmest på bestilling tegner et mer folkelig bilde av tindebestigeren.
– Han er en myk familiekjær mann som er ekstremt glad i naturen, sier hun.
– Og dette har han ikke bedt deg si altså?
– Hehe, nei. Han har fulgt drømmen sin og det har han gjort uten at det har gått på bekostning av familien. Det kan du trygt skrive!
Syv kontinenter
Da 57 år gamle Trond Eilertsen sto på toppen av verdens høyeste fjell 19. mai, var han den åttende nordmannen noensinne som hadde gjennomført Seven Summits, der målet er å nå toppen av det høyeste fjellet på hvert kontinent. Det startet med Kilimanjaro i 1998.
– Fjell er alltid morsomt. Du tenker kun på toppen. Jeg er ingen teknisk klatrer men er svært fascinert av alpin klatring der man beveger seg i variert terreng over is, snø og bratte helninger.
Les: Syv kontinenter – syv fjell
Etter 50 dager på ekspedisjon nådde Eilertsen Mount Everest uten å ha støtt på problemer. Fjellet har krevd utallige menneskeliv, og enda flere bomturer.
– Man må konsentrere seg fullt om klatringen og ikke la seg forstyrre eller påvirkes av andre forhold. Dødsulykker, personskader og hjemlengsel reduserer fort interessen for å nå toppen, sier mc-føreren som nesten daglig hadde kontakt med familien på satellitt-telefon.
– En Everest-tur er noe man ikke får snakke om hjemme, og den tøffeste kampen er som regel å få aksept fra familien. Jeg brukte 13 år på å få gjennomslag. Seven Summits er tingen. Du må gå gradene og til slutt står du igjen med kronen på verket. Da er det vanskeligere å bli nektet.
«Jevnlig trening»
Den fysiske påkjenningen er naturligvis ekstrem. I høyden stiger hvilepulsen, Eilertsen hadde aldri under 90 i puls fra Base Camp og opp. Forberedelsene startet halvannet år i forkant.
– Det er mange som sperrer opp øynene når jeg forteller om hvordan jeg trener. For det er faktisk ganske lite. Jeg løper 45 minutter før frokost mandag til fredag, og legger inn tre ukentlige styrkeøkter i lunsjen. Da konsentrerer jeg meg om enkelte muskelgrupper. Før Everest trente jeg mye ben.
– Du, jeg tror nesten ikke på deg, seks treningstimer i uken holder til Everest?
– Seks timer i uken, hver uke, hele mitt voksne liv. Det er den store forskjellen. Ved å aldri løpe over 45 minutter, har jeg heller ikke blitt lei eller fått vondt i kroppen.
– Jeg er i like god form nå som da jeg var 30. Jevnlig trening er tingen altså!
Skaper balanse
Utfordrende er også jobben som partner og styreleder i Wikborg Reins Oslo-kontor.
Selv mener Trond Eilertsen at hans ekstreme hobby skaper balanse i hverdagen.
Et regnestykke som kanskje ikke umiddelbart lar seg forstå.
– Kontrastene i en slik livsstil motiverer meg. Å sette ekstreme mål på hver kant kan slå positivt ut, og så lenge man er strukturert og flink til å planlegge går det meste.
– Men å være to måneder borte må da gå ut over jobb og familie?
– Det er lenge å være borte fra de du er glad i, men på jobben er ingen uerstattelige. Det er alltid flinke folk som kan gjøre det du gjør. Et Everest-prosjekt er vesentlig enklere for en som har etablert seg etter mange år i jobb, med voksne barn og økonomi som tillater en slik tur, enn for dem som nettopp er i gang med yrkeskarrieren, eller er småbarnsforeldre. Man har som regel god tid, og fysikken består så lenge du trener jevnlig, sier Eilertsen.
Sa nei først
Karin Eilertsen nektet i utgangspunktet mannen turen.
– Det var uaktuelt da han først nevnte det. Det eneste jeg forbandt med fjellet var at det døde folk der. Men til slutt innså jeg at min engstelse ikke kunne stå i veien for at han skulle gjøre det han hadde drømt om i så lang tid. I tillegg fikk jeg innblikk i hele prosessen og skjønte at han aldri ville ta unødvendige sjanser. Fremtidige prosjekter er imidlertid risikofrie.
Advokaten har gående en Norge på langs-tur som han tar etappevis.
Han har allerede gått fra Lindesnes til Børgefjell. Når han har tid, vender han tilbake dit ruten sist stoppet, og fortsetter i retning Nordkapp.
– Jakt, fiske og norske fjell. Du verden så heldige vi er, sier han, strammer mc-hjelmen og setter seg godt tilbake.
– Litt harry med Harley i advokatmiljøet, kanskje?
– Ja, det er nok ganske riktig. Motorsykler er vel strengt tatt ikke akseptert. Men jeg bryr meg ikke.
– Det er det vel bare folk som har vært på Everest som kan si?
– Ha, ha. Pass på vinklingen nå!
Les flere saker på DN Aktiv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.