DN har testet verdens beste skikjøring for å finne den destinasjonen som gir deg mest for pengene.
- Alpesjarm, ompa ompa-musikk og enorme frikjøringsområder. Arlberg i Østerrike er skidestinasjonen som har alt. Derfor havner Arlberg på toppen av listen.
Det gedigne skiområdet Arlberg er spektakulært på alle vis. Dette alpeparadiset kan du besøke hver vinter i et helt liv uten å gå lei. Fra det sjarmfulle sentrum i St. Anton fraktes du i full fart opp til alpine fjell og inn i en reise gjennom Arlbergs vinterverden. Heiskortet kjøpt i St. Anton gjelder nemlig for alle Arlbergs heiser. Derfor kan ferien nytes i både St. Anton, Stuben, Lech, St. Christoph, Sonnenkopf og Zürs.
Det samlede skitilbudet disse stedene tilbyr gjør Arlberg til alpenes mest komplette skidestinasjon. Her får nordmenn valuta for pengene når kredittkortet dras på skiferien.
Melkesyrekalas
På vei opp mot den 2811 meter høye Valluga-toppen forbereder lårene seg på syrefesten de snart skal ta del i. Ønsker du deg helt opp til spissen av fjellet må du ha med egen guide, men også utsikten fra 2650 meters høyde tar pusten fra deg.
Herfra står valget mellom off piste og trasé når du vender skiene nedover. Ønsker du off piste, sikter du deg inn mot dalførene mellom Vallugaen og Kappall-toppen. Her ligger et enormt område med perfekt og lett tilgjengelig frikjøringsterreng som nås fra flere hold. Fellesnevneren for Arlbergs off piste er at du aldri trenger å lete lenge etter den. Her ligger superbe frikjøringsområder rett ved heisene. Men pass deg for å kjøre for mye i skogen. Mange steder er det ulovlig. En bot på 5000 euro truer dem som trosser forbudet. Frister preparert løype mer enn pudder, velger du en av St. Antons hyggeligste traseer ned fra Vallugaen. Mot Alpe Rauz går en rød og blå trasé som med sin bredde og kuperte form gir en deilig turfølelse og tar deg til ytterkanten av St. Antons heiser. Er det allerede lunsjtid finnes det store spisesteder med tradisjonell mat på vei ned fra fjellet. Ønsker du noe litt annerledes serveres det ferske asiatiske retter for 15 euro på Rendl-restauranten. Skulle du senere på dagen ønske mer kulturliv bør skiene parkeres utenfor ”Mooserwirt” hvor det selges øl i stor kvanta mens den besøkende forsamling synger ”Anton aus Tirol” for full hals.
Stuben
Før klokken viser tid for afterski bør turen legges innom Stuben som er Arlbergs minste heissystem. Men døm ikke Stuben for sin størrelse. Det er utrolig hva den lille rekken av stolheiser har å by på. Hit kommer du når pudderet er oppkjørt andre steder og du ønsker å traske oppover fjellsidene for egen maskin på leting etter god snø. Her får du 1500 høydemeter ekstremt god skikjøring før du haiker tilbake til heisene fra en sideliggende dal. Er du sugen på en skiopplevelse helt uten heis kan Arlberg også tilby spektakulær heliskiing til bestemte fjelltopper. Stiller du med egen guide får tre av familiens medlemmer et helikopterløft for ca 3200 kroner. Men planlegg turen godt ut fra vær og føre. Et snøfall som gir 20 cm snø i en del av Arlberg kan fylle en annen del med 60 cm. Derfor må du være spesielt oppmerksom på hvor du oppholder deg når de store snøstormene kommer. Hvis skredfaren krever det stenges heis- og bussforbindelser på ubestemt tid. Sitter du på feil side av sperringene får du ikke ta del i de hvite gledene.
De rikes dal
Tilbake i Stuben må du skynde deg om du skal rekke videre før stengetid. Herfra frakter bussen deg opp svingete veier til Lech, som er Arlbergs mest eksklusive område. I Lech er skikjøringen slakere og mer familievennlig enn i St. Anton, men stemningen er ikke like sjarmerende. Fra Lech kan du kjøre gondol videre til Zürs hvor du finner Zürser Täli-traseen som slynger seg rundt kolossale fjellvegger og tilbyr et nært møte med storslagen natur. Nytt for året er at Lech blir forbundet med det nærliggende skiområdet Warth/Schröcken. Noe som gir Arlberg-turistene 14 nye heiser og et helt nytt område å boltre seg på.
- En forblåst norsk fjellbygd utfordrer verdens beste skidestinasjoner. Kortere reisevei, greie priser og god norsk skikjøring gjør Hemsedal til et godt alternativ, og derfor nummer to på listen.
Hemsedal er Norges mest komplette skidestinasjon. Selv om skikjøringen ikke er like god som i Whistler eller Arlberg tilbyr Hallingdølene et godt produkt. Til tross for Hemsedals rykte som partysted og turistmaskin er det først og fremst det bratte alpinanlegget i vakker norsk høyfjellsnatur som gjør Hemsedal til et godt sted å legge skiferien.
Tre topper
Hemsedals alpinanlegg består av tre topper. Tinden-toppen er et utmerket utgangspunkt for dem som ønsker rolige traseer med god utsikt. Fra Røgjin-toppen er traseene hakket morsommere og følelsen av å være nær vill natur litt sterkere. Høyest i alpinanlegget ruver Totten på 1497 meters høyde. Her er det deilig å skli ut fra T-kroken, sette seg ned og kjenne på høyfjellsfølelsen. Hovedtraseen herfra er trang og vanskelig i starten, men blir mer håndterlig etter hvert. Tar du til høyre fra toppen kommer du raskt inn i det brede frikjøringsområdet som kalles «Skånebollen» hvor det er fint å øve på sine første løssnøsvinger utenfor preparerte traseer.
Livsfarlig
Langt mer krevende frikjøring finnes på motsatt side av Totten-toppen. Utenfor anleggets grenser ligger nemlig Reidarskaret som går ned mot Hemsedal sentrum. Området er styggbratt og livsfarlig, men leier du guide blir du geleidet ned på en trygg måte hvis ferdigheter og forhold tillater det. Slakere frikjøringsterreng finnes mange steder i anlegget, men ofte må du gå eller stake for å komme i posisjon. Fordi Hemsedal har et typisk innenlandsklima er været vindfullt, men stabilt og snøfallene er sjelden spesielt store. For deg betyr det to ting:
1) Du trenger ikke veldig breie ski. Med 100 mm på midten er du rustet for de fleste forhold Hemsedal byr på gjennom sesongen.
2) Det kalde været gjør at farlige svake lag kan forbli i snødekket over lang tid. Dermed kan stor skredfare vedvare lenge etter forrige snøfall. Selv populære områder som «Gummiskogen» har farlige terrengfeller hvor selv små skred kan bli fatale. Å leie en guide er derfor helt nødvendig om du skal bevege deg utenfor preparerte traseer. I tillegg til heisbasert frikjøring har Hemsedal toppturmuligheter som gir høyfjellsopplevelser uavhengig av skiheisene. Eksempler på populære topper er Nibbi (1741 moh) og Leinenosi (1675 moh).
Preparerte høydepunkter
Med 51 traseer på menyen har Hemsedal flust av carvingmuligheter som gjør at du kan kose deg med god carving i dagesvis, hvis du er i bakken fra tidlig om morgenen. Mot slutten av dagene i travle perioder forvandles traseene til krevende kuleløyper etter at 1000-vis av turister har skrenset seg ned de bratteste traseene. En favoritt for carvingelskere er å slynge seg ned gjennom Hamarløypa fra Tinden-toppen og videre inn i Såhaugløypa. Gjør du dette i et strekk skjønner du hvor stort alpinanlegget egentlig er.
Kreativ stagnering
De som liker hopp bedre enn traseer finner greie tilbud i Blåparken og Hovedparken. Men parktilbudet er ikke like godt som tidligere. Andre norske alpinanlegg har satset mer på park og gått forbi hva gjelder kvalitet, men de aller minste liker seg fremdeles godt i barneområdet ved foten av alpinanlegget. Det er praktisk at barneområdet ligger mellom parkeringsplasser, spisesteder og skitutleien, men lokasjonen fører også til at den viktige følelsen av å være på fjellet svinner hen.
God gastronomi
Skinorges beste lunsj får du på «Skarsnuten hotel» som nås med en romantisk saktegående heis eller gjennom bratt frikjøring. Maten her er dyr, men du får det du betaler for. Ved hjelp av en bedre middag klargjøres kroppen for en verdig avslutning på skidagen før du kaster inn årene med afterski på Stavkroa ved heisdagens slutt. Ønsker du et rimeligere alternativ etter skidagen er Calles burger på “Hemsedal café” å anbefale. Skal middagen være mer høytidelig bør turen legges til «Kjøkkenkroken» som er Hemsedals hyggeligste restaurant. Konklusjonen blir at Hemsedal ligger et hestehode foran de fleste andre norske alpinanlegg når det kommer til mat. Men selv om Hemsedal er gode havner de svenskeide Hallingdølene alltid litt bak verdens beste skidestinasjoner. Hemsedals største fordel i kampen mot Whistler og Arlberg er at bygda ligger i Norge. Dermed blir reiseveien til en god skiferie litt kortere for de fleste norske familier.
- Whistler er verdens beste skisted. Likevel er det ikke her nordmenn får mest for pengene. Høye priser og lang reisevei ødelegger for den perfekte skiopplevelsen i Canada, som havner på tredjeplass.
Andre steder har lengre bakker, høyere fjell, flere heiser og enda større snøfall. Men få, om noen, kan tilby en bedre totalpakke enn destinasjonen på den kanadiske vestkysten. Her er skikjøringen i toppklasse både i og utenfor de preparerte traseene. Heissystemet er effektivt, men ikke så imponerende sammenlignet med de største anleggene i Europa, og landsbyen yrer av livdag som natt. Cocktailen toppes med avslappet kanadisk gjestfrihet.
Best i test
Whistler-Blackcomb kåres jevnlig til Nord-Amerikas beste alpinanlegg av ulike ski- og reiseblader. Anlegget er kontinentets største, med 200 nedfarter, 37 heiser, 16 «alpine bowls» (mer om dem senere) samt tre isbreer. Og best av alt: anlegget utvides stadig. I vinter åpner to nye stolheiser - en seksseter og en fireseter - for å øke kapasiteten og gi adgang til nytt areal. Heissystemet strekker seg over to fjelltopper - Blackcomb og Whistler - som forbindes via en gondol med verdens lengste spenn (vel tre kilometer). På det høyeste punktet er det nesten en halv kilometer ned til dalbunnen.!Ikke mist pusten!
Kulinarisk skikjøring
Fra landsbyen på 675 moh. fraktes gjestene til 2284 moh. Fallhøyden på 1609 meter - omtrent som fra majestetiske Snøhetta på Dovrefjell til fjellbygda Oppdal - er den største noe skianlegg på kontinentet kan tilby. Underveis kan man stoppe for å vaske ut melkesyren i lårene på en av totalt 17 restauranter i bakken. Restaurantene er effektive og tilbyr svært god mat - blant annet sushi - til overkommelige priser sett med norske øyne. Men det er selvsagt snøen og terrenget som har gjort Whistler berømt, foruten selve dimensjonene på anlegget.
Timeteren
Delstaten British Columbia er et snøhull av de sjeldne. Vestavinden drar inn store nedbørsmengder fra Stillehavet, og drysser snøen i tykke lag innover i landet. Ti meter snø på en sesong er ikke uvanlig. Nærheten til kysten gjør Whistler-snøen tyngre enn i innlandet. Men også i Whistler er snøen av en helt annentype enn hva vi er vant til i Norge. Her kan man snakke om pudder - ekte pudder.
Terreng
Whistler har naturligvis lange og velpreparerte løyper, hvor man kan ha mye plass for seg selv. Barnefamilier vil stortrives. Det finnes også fire store terrengparker, med Nintendo Park som den største og beste. Her kan man støte på noen av verdens beste spretthoppere og rørrennere. Men det er først og fremst den lette tilgjengeligheten til herlighetene utenfor de oppmerkede løypene som trekker mange til Whistler. Og de finnes i rikt monn. Fra Spanky’s Ladder, en enkel travers fra toppheisen på Blackcomb-fjellet, får du tilgang til tre ulike «boller» som byr på alt fra fin cruising (Ruby Bowl) til bratte klipper (Sapphire). På andre siden av dalen lokker Khyber Pass, hvor man kan renne 1200 høydemeter gjennom glissen skog. Omtrent midt i mellom ligger 7th Heaven. Navnet er ikke tilfeldig valgt. Spenner man på fellene, åpner det seg nye, store muligheter. Men løssnøen spores raskt. Etter store snøfall kan det lønne seg å kjøpe Fresh Trackskort, som gir adgang til bakkene før heisen åpner.
Gjesteglad
Den kanadiske gjestfriheten gjør det lett å finne frem. Overalt i bakkene står vertskap!som viser vei og peker ut de best preparerte traseene. Frikjørerne kan glede seg over billige guidebøker og masse info på nettet. Billig er det derimot ikke å stå på ski her. Heiskortene kan være dobbelt så dyre som i Norge, men man kan spare opptil 25 prosent på å forhåndsbestille på nett. I den bilfrie landsbyen får man det meste av hva man kjenner fra utelivet i Alpene - pluss muligheten til å fråtse i krabbe, østers og annen sjømat, eller store «steaks» og rause glass med «Cab» eller «Zin» fra California. Alt mens feite filler laver ned utenfor restaurantvinduet. En bedre totalpakke er vanskelig å oppdrive. Nedsiden er reisetiden fra Norge, totalprisen og størrelsen på anlegget sett i forhold til de virkelige alpegigantene. Whistler er en skimaskin på godt og vondt.
Kjemper mot Alpene med norsk «snøgaranti»
Færre snødøgn i Oslo gir OL-bekymring
Når trening blir tvang (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.