- Det å henge på og følge konkurrenten er fristende i orientering, men det kan bli fatalt. Sånn er det også i business, sier Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg (54).
Han har tatt med seg huskereglene fra skogen og laget ti interne bud for Hydro-ansatte.
Brandtzæg har i mange år hatt stor glede av sporten som stiller like store krav til et våkent hode som en gjennomtrimmet kropp. Det som skiller ut de beste er evnen til å holde konsentrasjonen oppe selv etter flere harde kilometer i ulendt skogsterreng.
Ny nedbemanning
– Mot slutten av løp kan den minste bom gjøre store utslag i tiden. Det er det som fenger med orientering. Det er noe helt annet enn bare å knyte på seg joggeskoene og ta seg en løpetur, sier han når DN møter ham på treningstur.
At Hydro-sjefen er glad i å løpe utenfor sti og med kart, er flere i bedriften smertelig klar over. Under et ledermøte i Brussel for en tid tilbake inviterte han like godt alle med på et lokalt orienteringsløp.
Starten gikk. Det ble mørkt.
– Én av tre så jeg ikke noe mer til etter den turen, sier Brandtzæg, og gliser.
– Det er kanskje slik dere løser nedbemanningssituasjoner?– Kanskje det er måten å gjøre det på. Haha, neida, de fleste som var med på møtet i Belgia er fortsatt med oss. Men de ble vel ikke orienteringsløpere.
«God trening»
Hydro-sjefen synes riktignok det er rart sporten ikke har flere mosjonister.
– Du lærer å kjenne deg selv på en god måte. Du må ta selvstendige valg. Med kart og kompass får du andre ting å tenke på enn jobb og stress. En ting er å gå og lese kart. Men i tillegg skulle løpe er noe helt annet. Det er en strålende måte å koble av på. Og så er det selvfølgelig god trening.
Finorientering
Orienteringsløpere flest liker å tegne ruter og veivalg på kartet i etterkant av konkurranser. Deretter diskuteres det livlig bakgrunn for de ulike valgene. Brandtzæg mener det er viktig å hele tiden vite hvor man er i terrenget innenfor maksimalt 20–30 meters radius. De beste o-løperne vet stort sett hvor de er en innenfor ti meter. Dette kalles finorientering.
Et annet uttrykk du ofte hører i miljøet, er helbom.
– Har du noen du aldri kommer over?
– Det er blitt mange. De verste ligger i en i en kartbunke i huset mitt på Karmøy. Der blir de liggende en god stund. Den verste bommen hadde jeg i et løp i Danmark for noen år siden. På et strekk på 500 meter brukte jeg over 40 minutter. Jeg kom til konklusjonen at terrenget var feil. Så galt kan det gå.
Brandtzægs 10 bud i orientering (og i business)
1. Ikke undervurder konkurrentene. Dette gjelder også i business.
2. Ikke følg etter konkurrentene - de kan også være på villspor. Stol på deg selv og vit hvor du er.
3. Den korteste veien fra A til B er sjelden en rett linje. Det er alltid vanskeligheter på veien, noen kan forutses mens andre er uforutsigbare.
4. Hvis man mister orienteringen midt i tettskogen og tviler på at kompasset er rett, stol på kompasset. Hold fast ved verdiene - hos oss gjelder Hydro Way.
5. Kjenn dine styrker og svakheter og ta veivalgene deretter. Ambisjonene må justeres i forhold til selskapets styrke og svakheter – realisme er viktig.
6. Trening og konsentrasjonsevne gir konkurransedyktighet. Trening/opplæring/kompetanseutvikling stopper aldri – kompetanse er nøkkelen til innovasjon og konkurransedyktighet.
7. Det er i vanskelig terreng, med redusert løpbarhet man kan dra fra konkurrentene. Vanskelige markeder gir muligheter til å bli bedre.
8. Uansett hvor vanskelig o-løpet er vil det alltid være en vinner. Det er alltid en vinner uansett hvor dårlig markedet er.
9. Ta lærdom av de feilene man gjorde – veivalgene er en avgjørende faktor. Som i business.
10. Orientering er en idrett – business er business.
Les flere saker på DN Aktiv (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.