Han er egentlig en del av en gruppe makeløse idioter, om man skal forstå de argeste kritikerne rett. Disse egoistiske mannesjefsvinene som liker seg best når krampene griper selv enhver støttemuskel, og forøvrig har null tid til familiehygge.
Så nå får vi se da: Det er sen ettermiddag ute på Fornebulandet et sted og en sønn nærmer seg sin far som skal til å skifte til treningstøy.
Sønnen åpner munnen, han gjør lekser, et ord er dukket opp og betydningen ukjent; «majoritet». Han bruker epler som virkemidler. For hvis én person har seks epler og den andre har fire, av en beholdning på ti, så har personen med seks epler en majoritet.
– Og da er det du som bestemmer, sier Peter Knutzen med trykk på «du» og pekefingeren rettet mot sønnen.
Sønnen takker og fortsetter leksearbeidet.
Som ansvarlig for fornybar energi i SEB er det vel ingen utfordring for Peter Knutzen å forklare slike ord. Men utfordringer var det nok av under familiens to år lange opphold i Shanghai. Møtet med kinesisk stå på-kultur slo ut på en måte han ikke hadde ventet.
Tøffe krav
– Hva skal jeg si? Tilværelsen hjemme i Norge ble så ok hele tiden. Det humper og går. Vi har greie arbeidstider, drar på hytta innimellom. Så møter vi en kultur der det må kjempes hver eneste dag, sier Knutzen, som i to år jobbet i 33. etasje i skyskraperen Shanghai International Finance Centre i Pudong, mens sønnene gikk på internasjonal skole.
– Jeg måtte se meg selv utenifra. Fikk nesten dårlig samvittighet for at vi var norske, sier han.
Sønnene slet på skolen. Trykket og forventningene på skolen var av helt annen kaliber enn hva de var vant med hjemme i Norge. De tøffe kravene tæret på, spesielt det første året.
Nå, et år etter hjemkomsten, savner de Shanghai hele gjengen.
Bok ga nytt syn
– På flyet hjem leste jeg tilfeldigvis en bok om en amerikansk alkoholiker som bestemte seg for å komme seg ut av misbruket ved å trene. Han ble en av de beste ironmanutøverne, og kanskje en av de best trente menneskene i USA. Jeg tror jeg kunne lest hva som helst der og da og blitt inspirert til å sette i gang med et prosjekt. Men jeg leste nå denne boken og bestemte meg for å bruke ett år for å bli sprekest mulig, sier Knutzen.
– Kina trigget meg. Det trigget familien. Ungene har en helt annen innstilling til skolen nå, de har faktisk flere ganger sagt til oss at de iblant savner å bli stilt høyere krav til.
Kravene til seg selv bakte han inn i et treningsprogram som kan minne om en fulltidsutøvers satsing. Han var fullstendig klar over at det ville koste, og kanskje gå på bekostning av annet.
Mener kritikken er ufortjent
– Han fikk ett år til å holde på med dette, og det er nok, sier kona Marit, som synes det er greit at prosjekt ironman nå er over.
Tempoet og arbeidsmoralen i Shanghai sitter fortsatt friskt i minnet hos familien. Peter Knutzen mener voksne mennesker som trener mye for å gjennomføre en eller annen konkurranse, har fått ufortjent mye kritikk i Norge de siste årene.
– Det er ikke snakk om å «finne seg selv». Det er heller ingen 40-50-årskrise. Dette gjør jeg fordi jeg har tid, og har mulighet. For ikke å snakke om effekten av å komme i solid fysisk form. Jeg jobber bedre, er mer effektiv, har mer energi. Jeg er mye blidere enn før.
– Jeg trengte i alle fall et spark bak. Kineserne hjalp meg.
– Hva blir neste prosjekt, det er vel ikke lett å slutte å trene etter et slikt år?
– Det blir med dette. Det var avtalen hjemme. Jeg skal ikke gå over Grønland, eller bli verdensmester i noe. Men kommer til å holde meg i form. Det er en av godene med å bo i dette landet. Her har vi i alle fall muligheten til det.
Les også:
- Stort feilgrep å gå for høyere lønn
- Jobb fra 20.00 til 22.00. det er ikke noe problem
Taper millioner på Brann-nedrykk(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.