Lungenes hovedfunksjon er effektivt opptak av oksygen fra venøst blod og en velfungerende funksjon er derfor avgjørende for høy fysisk yteevne.
Med lungekapasitet menes vanligvis hvor mye luft man kan puste inn og hvor mye som kan pustes ut i løpet av et visst tidsrom. Med mer spesialisert utstyr kan også lungenes totale luftmengde og gassutveksling måles. Evnen til å ta opp oksygen i aktivitet er derfor en viktig forutsetning for å prestere på toppnivå i utholdenhetsidretter.
Et mye brukt mål for denne er maksimalt oksygenopptak. Sagt på en annen måte er dette hvor mye oksygen kroppen forbruker ved maksimal anstrengelse.
En persons maksimale oksygenopptak avhenger av en rekke faktorer: Hjertes pumpeevne, lungenes ventilasjon og gassutveksling samt muskulaturenes forbruk av oksygen.
Hos lungefriske har det maksimale oksygenopptaket vist seg ikke å være begrenset av lungekapasiteten. Funn som taler for dette er at ventilasjonen ved maksimal anstrengelse ikke flater ut slik oksygenopptaket gjør. Videre faller oksygennivået i blod kun noen få prosent grunnet forhold som påvirker hemoglobinets evnet til å binde oksygen (økt kroppstemperatur, økt melkesyre). Så sannsynligvis har man en veltilpasset kapasitet her.
Har lungekapasitet og –volum betydning for hvor godt man presterer i idrett?
Ganske riktig, stor lungekapasitet har vist seg å være spesielt gunstig i enkelte idretter. Spesielt svømmere kommer godt ut når man sammenligner personer fra ulike idrettsgrener. Dette kan forklares ut ifra at høye lungevolum øker oppdriften og gir høyere svømmehastighet.
Det er også vist at spesielle former for pustetrening kan påvirke lungefunksjonen.
En nylig publisert studie har vist at fem uker med slik trening økte vitalkapasiteten hos inaktive med tre prosent og hos aktive kvinnelige svømmere med to prosent. Det er også vist at svømmetrening før puberteten resulterer i større økning i både dynamisk og statisk lungevolum.
Etter hvert som vi blir eldre reduseres lungefunksjonen med noen få prosent hvert år. Dette skyldes kombinasjonen av økt stivhet i brystkasse og lungene og redusert evne til gassutveksling.
Kan fysisk aktivitet bremse det naturlige fallet i lungefunksjon?
Kanskje. I en liten studie hvor finske menn ble fulgt gjennom 25 år ble det konkludert med et langsommere lungefunksjonstap hos de mest aktive.
Materiale fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har vist at personer med høy fysisk aktivitet har bedre lungefunksjon som eldre (sammenlignet med personer med lav aktivitet) og at dette kanskje til en viss grad kan kompenserer for det naturlig fallet.
Majoriteten av treningsstudier (utholdenhet- og styrketrening) hos friske voksne har likevel vist at trening i liten grad påvirker lungevolumet.
Flere studier, deriblant en norsk og en kinesisk, har vist at hos barn kan derimot lungeutviklingen påvirkes betydelig med fysisk aktivitet.
Så hvorfor er lungene så lite trenbare?
I følge Degens et al (2013) skyldes dette sannsynligvis den fysiske begrensingen for utvidelse som brystkassen representerer hos utvokste individer, noe som igjen vil begrense blodmengden lungene maksimalt kan inneholde. Det er derfor kun i tidlig alder hvor lungene er mest elastiske at fysisk aktivitet positivt kan påvirke lungefunksjonen.
Det viktigste er derfor å være fysisk aktiv som barn og at man som voksen forvalter kapasiteten best mulig!
Eivind Brønstad er stipendiat ved CERG.
LES OGSÅ:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.