En stor del av kondisjonen din er medfødt, mener forskere som amerikanske Claude Bouchard. Han anslår at hele 70 prosent av kondisjonen er arvelig bestemt. Andre forskere snakker om 40-60 prosent.
– Ja, det har stor betydning for maksimalt oksygenopptak om du har de rette genene eller ikke. Noen kan ha flaks og ha medfødt god kondisjon og kanskje dermed være «vaksinert» mot hjerte- og karsykdom, sier forskerne Ulrik Wisløff og Anja Bye ved K.G. Jebsen – Senter for hjertetrening ved Det medisinske fakultet, NTNU.
– Alt tyder på at trening er det som virkelig skiller folk med god og dårlig form. Samtidig vet vi fra store amerikanske studier at 5 til 20 prosent av oss ikke responderer på trening. Da hjelper det ikke på kondisjonen uansett om man trener mange timer hver uke, sier professor Ulrik Wisløff.
Internasjonal studie
Forskerne i Trondheim samarbeider med en rekke internasjonale miljøer i jakten på kondisgenene våre.
De har gjennom en rekke studier påvist at kondisjonen – maksimalt oksygenopptak – er den viktigste faktoren for levealder og risiko for hjerte- og karsykdom.
– Maksimalt oksygenopptak gir den beste pekepinnen på risikoen for hjerte- og karsykdom. Gjennom kondisprosjektet jobber vi nå finner hvilke DNA-varianter som bestemmer om din medfødte kondisjon er god eller dårlig. Kondisgenene kan også spille stor rolle i forebygging av hjerte- og karsykdommer, og det er noe vi er i gang med å studere, sier Bye.
Kondisen rett i taket
Kristin Aamodt (32) har usedvanlig god kondis. På seks måneder økte den lettrente 32-åringen kondisjonen sin med over 20 prosent.
-.Jeg skulle visst dette for ti år siden, så jeg kunne satset litt, sier hun og ler.
Kristin Aamodt bestemte seg i fjor for å sykle turritt. I januar testet hun oksygenopptaket på Høgskolen i Lillehammer til 56 ml/kg/min.
I juni ble hun testet på nytt – og fikk konstatert 68,1 ml/kg/min – et oksygenopptak på høyde med landets beste kvinnelige eliteutøvere innen utholdenhesidretter.
– Et svært oppsiktsvekkende resultat. Slik enorm fremgang ser vi aldri, sier idrettsfysiolog Joar Hansen.
Aamodt ble overrasket selv, men sier hun alltid har vært lettrent.
– Inntil i år har jeg ikke trent mye systematisk, men har respondert godt på den treningen jeg har gjennomført.
Fra januar til juni strukturerte hun treningen mer, og trente ti timer i uken. Da kom også den store fremgangen.
Tester rotter og trøndere
Hjerteforskerne i Trondheim har gjennomført rottestudier i 17 generasjoner, der de har fremavlet rotter med veldig god eller veldig dårlig kondisjon fra kull til kull.
– Dette gir oss innsikt i hvilke gener – i praksis DNAet – som er forskjellige hos dem med god og dårlig kondisjon, sier Bye.
– Når vi sammenliknet hjertene til disse dyrene fant vi store forskjeller i hundrevis av gener. Disse blir nå studert videre for å finne ut hva som er årsaken til at de med dårlig kondisjon har så stor risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom.
Les mer: Drakamp om 4X4 og langkjøring
Parallelt med dette har forskningsgruppen gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3 fra 2009) målt kondisjonen til 5000 nordtrøndere. Deltagerne har løpt så hardt de greide på tredemølle.
Hos et utvalg av disse deltagerne analyserer forskerne 200.000 DNA-variasjoner i hver av deltagerne med bruk av avansert teknologi.
Forebygger sykdom
Den omfattende studien skal publiseres internasjonalt i 2012.
– Forebygging av alvorlig sykdom blir viktigere og viktigere. I fremtiden kan man se for seg for seg at vi tar en test og får svar på risiko for alvorlig hjertesykdom. Gjennom å manipulere genene, kan prognosen til den enkelt bedres betydelig, sier Anja Bye.
– Vi kan ikke se bort fra at det vil komme en kondispille, men dette har selvsagt en rekke etiske problemstillinger, sier Ulrik Wisløff.
– Da kan man også manipulere genene til utholdenhetsutøvere slik at de får ekstra gode anlegg for maksimalt oksygenopptak, som en form for doping?
– Jo, men vi kjenner ikke til at noen topputøvere tester ut dette i dag, og foreløpig vet man for lite om hva man burde manipulere. I dag og i all overskuelig framtid vil det neppe være særlig smart å være forsøkskanin i streben etter heder og ære.
Døde og levende
– Kroppen og alle organene våre er et svært sammensatt og komplisert system. De som eventuelt kaster seg ut på dette gjør det bokstavelig talt med livet som innsats, sier Wisløff.
Les også: Rush for å teste kondisen på nett
Nå sammenligner forskerne ved Senter for hjertetrening «genetikken» i blodprøver hos en gruppe som fortsatt er friske med genene til en gruppe som har dødd av hjerte- og karsykdom fra 1995 og til i dag.
– Vår hypotese er at kondisgenene er bestemmende for fremtidig risiko for hjerte- og karsydommer. Vi studerer da om det faktisk er de samme genene som styrer om man utvikler hjerte- og karsykdom og eventuelt dør av det. Dersom dette er tilfelle, kan man begynne å snakke om eventuell behandling av familier som er særdeles utsatt for hjerte- og karsykdom, eller ikke er i stand til å trene av en eller annen grunn, sier professor Ulrik Wisløff.
Les flere treningssaker på DN Aktiv
Løper for harde livet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.