Sammen med flere kjente fysiologer som Jan Helgerud, Joar Hansen og Bent Rønnestad kommer hovedforfatter Øyvind Støren nå med en ny studie som konkluderer med at jevnlig testing av din anaerobe terskel kan være bortkastet, eller kan gjøres langt enklere.
De siste årene har flere treningsmiljøer omfavnet denne måten å trene på; jevnlig sjekk av terskelprosent av maksimalt oksygenopptak, for å finne ut hvilken fart man tåler å ligge på uten at musklene surner. Studien som i hovedsak er utført på syklister publiseres i Journal of Strength and Conditioning Research Publish.
– Jeg ønsker å stille spørsmål ved hvorfor mange på død og liv jevnlig skal stikke seg i fingeren for å finne terskelen sin, sier Støren til DN.
Tren arbeidsøkonomi
Utgangspunktet hans var at han lenge har mistenkt at terskelprosenten ikke forandrer seg med trening. Med det menes den høyeste prosenten av maksimalt oksygenopptak en utøver kan ligge på i jevn fart over tid uten å stivne. Dette er igjen ofte omtalt som intensitet tre-trening.
– Vi har ikke funnet studier som kan vise at terskelprosenten forandrer seg med trening, i hvert fall ikke hos dem som er litt trent fra før. Ligger den på 80 prosent i dag, vil den sannsynligvis ligge på 80 prosent om ett år, sier Støren som legger til at terskelhastigheten kan forandre seg med trening.
I den nye studien viser forskerne at denne hastigheten enkelt kan forklares ut fra maksimalt oksygenopptak og arbeidsøkonomi, samt den nevnte terskelprosenten.
– Men denne prosenten ser ut til å være mer eller mindre konstant, og egentlig kan vi stille spørsmål om det i det hele tatt er nødvendig å fokusere så mye på terskelen sin. Hva skal man egentlig bruke det til? Vi gjør trening for vanskelig, sier Støren som også tror folk er blitt for opptatt av å «trene på terskelfart».
– Det kan være greit å vite hvilke pulsnivåer du bør ligge i starten av en maraton. Men det er ikke nødvendig å trene så fryktelig mye akkurat i denne intensitetssonen, sier Støren.
Flere faktorer
Det som betyr noe for terskelfarten din mener han er maksimalt oksygenopptak og arbeidsøkonomi.
– Skal du teste noe, så test dette, sier Støren.
– Jeg liker best sammenligningen med en bil. Hvor mange hestekrefter har bilen og hvor mange liter bensin bruker den på mila. Akkurat det samme gjelder for utholdenhetsutøvere. Kraftig motor og lavt forbruk på mila er en god kombinasjon.
God arbeidsøkonomi er en kombinasjon av flere faktorer. Teknikk spiller en stor rolle. Også hvor mye du har øvd i den spesifikke bevegelsen, altså langturer. Støren nevner også samspillet mellom nervesystemet og musklene. God kommunikasjon mellom nerver og muskler kan man trene opp ved maksimal styrketrening.
– Jeg tror mange har hengt seg for mye opp i sin egen terskelfart og tester dette jevnlig. Det er unødvendig, spesielt for mosjonister. Men hvis slik avansert trening er kilde til motivasjon for deg, så kjør bare på. Men det er ikke nødvendig for prestasjonen din, sier Støren.
Ikke enig
Leif Inge Tjelta ved Universitetet i Stavanger er uenig, og sier til DN at flere av utøverne han har trent, og som har prestert best, har trent svært mye på kontrollert terskelfart.
Blant annet 1500-meterløper Henrik Ingebrigtsen.
– I løpet av en uke springer Henrik fire økter på kontrollert terskelfart. dette gjør at han tåler mange repetisjoner, han kan altså løpe mye på høy intensitet, sier Tjelta til DN.
– Og vi tester terskelprosenten jevnlig, sier Tjelta som legger til at han også mener høyt oksygenopptak og høyintensitetstrening er viktig for utholdenhetsutøvere.
Les flere saker på DN Aktiv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.