FANGER VINDEN. Jorunn Horgen under OL i Atlanta i 1996, der hun kom på 5. plass.
FANGER VINDEN. Jorunn Horgen under OL i Atlanta i 1996, der hun kom på 5. plass. (Foto: Mike Segar/Reuters)
– Som mange idrettsut­øvere har du ingeniørutdannelse, hva sier det om deg?

– Jeg er vel en realist i bunn, da.

– Du tok utdannelse i bedriftsøkonomi og ingeniør mens du var toppidrettsutøver, i ettertid tok du master i økonomi og ledelse, var det greit å få konsentrert seg kun om studiene?

– Den masteren tok jeg da jeg var gravid med mitt første barn, og hadde fødselspermisjon. Så alle utdannelsene mine er tatt med en vri.

– Hvilken vri foretrekker du?

– Fødselspermisjonen. Jeg liker å holde hodet i gang. 100 prosent permisjon hadde ikke passet meg.

– Utradisjonelt av en kvinne selv i våre dager. Synes du det er greit at disse finans­fedrene skipper pappapermen?

– Nei, egentlig ikke. Jeg synes at hvis man velger å få barn, må man følge opp forpliktelsene som følger med. Men det er fint å holde kontakt med arbeidsgiver underveis og holde hodet skjerpet.

– Da er det naturlig å spørre hva du gjorde under permisjonen med annenmann?

– Da var jeg gründer og selvstendig næringsdrivende, hvor jeg holdt foredrag og drev coach­ing basert på min bakgrunn fra idretten.

– Hvordan endte du opp som leder i Buskerud idrettskrets?

– Jeg ble headhuntet i forbindelse med et brettkurs jeg hadde for ungdom. Noen i idrettskretsen kjente til meg, og syntes jeg passet til stillingen.

– Hvilke egenskaper var det de likte hos deg?

FANGER VINDEN. Jorunn Horgen under OL i Atlanta i 1996, der hun kom på 5. plass. Foto: Mike Segar/
FANGER VINDEN. Jorunn Horgen under OL i Atlanta i 1996, der hun kom på 5. plass. Foto: Mike Segar/ (Foto: REUTERS)

– Det var en kombinasjon av erfaring innen idretten, utdannelse og personlige egenskaper. Jeg er en ledertype, og har vært engasjert innen organisering både i det internasjonale seilforbundet og egen klubb, og har dermed erfaring med idretts­miljøet fra ulike sider.

– Hvilke mentale egenskaper vil du si at du har med deg fra brettseilingen?

– Det er en kompleks og intelligent idrett. Du må ha mye kunnskap om vær og vind, utstyr, også må du tenke strategi og taktikk.

– Det er en individuell idrett, har det gitt deg noen utfordringer samarbeidsmessig?

– Før jeg fikk barn var jeg en egotripp, men mine sterke sider er at jeg liker nye utfordringer i ukjent terreng. Sånn sett er jeg veldig tilpasningsdyktig.

– Forstår du dilemmaet til Birken-gjengen der trening gjerne går ut over familietid?

– Ja, jeg vil trene mer og med høyere kvalitet ettersom barna blir eldre. Mannen min sier at det er som å dra ned en rullegardin når jeg får på meg startnummer. Samtidig synes jeg trening skal være lek og gøy.

– Hva trener du mest?

– Jeg liker all aktivitet som innebærer å bli fysisk sliten.

– Hvordan var det du havnet i brettseiling?

– Familien min var med og startet Eikern brettseilerklubb i 1979. På 1980-tallet ble det en stor idrett, og jeg ville prøve det som var nytt.

– Hva krever det av fysikk?

REPRESENTERER. Det norske teamet marsjerer inn på stadion under åpningsseremonien til OL i Barcelona i 1992. Brettseileren Jorunn Horgen bærer det norske flagget. Foto:
REPRESENTERER. Det norske teamet marsjerer inn på stadion under åpningsseremonien til OL i Barcelona i 1992. Brettseileren Jorunn Horgen bærer det norske flagget. Foto: (Foto: NTB scanpix)
– Det krever en allsidig fysikk med styrke i hele kroppen. Det handler ikke bare om å ha god balanse, men å bruke hele kroppen.

– Hva går det ut på?

– Du skal fange vinden med hendene, du kjenner natur­kreftene i egne hender. Å mestre og bruke naturkreftene er noe jeg lot meg trigge av.

– Når skjønte du at du var god?

– På en regatta i Italia i 1981, da hadde jeg holdt på i to år. Det gikk greit, men jeg var den siste til å komme i mål. Jeg ga meg ikke, og det var det som gjorde meg god.

– Har du møtt noen utfordringer i møte med lederrollen?

– Som idrettsutøver får du lov til å være en egotripper. På jobb skal ting henge sammen, og du skal få med deg medarbeiderne. Etter medarbeidersamtalene i vår innså vi at vi måtte legge ambisjonsnivået litt lavere, men det er fordi vi alle vil så mye.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.