Chiafrø kan ifølge reklamen forebygge kreft og hjertekarsykdom, gjøre deg slank, stabilisere blodsukkeret, styrke skjelettet, bedre fordøyelsen, motvirke infeksjoner, tilføre huden sunne fettsyrer og motvirke PMS. De påstås å inneholde store konsentrerte mengder Omega 3, proteiner og mineraler.
Les også:Fiberrik mat forebygger hjertesykdom
Chiafrø årets julegave
Chia-hypen startet i USA, der frøene ble årets julegave blant helsebevisste i 1990. Frøene ble først populære blant Aztekerindianerne for over 500 år siden.
- En spiseskje med chia er like næringsrik som en smoothie laget av laks, spinat og veksthormoner, skriver Christopher McDougall i bestselgeren ‘Født til å løpe’.
Sitatet er fra kapittelet som omhandler en stamme med ultra-distanseløpere i Mexico. De fyller visstnok energilagrene med blant annet chiafrø til sine berømte bein. McDougall har mye av æren for at chiafrø har blitt en hype blant atleter.
- Hvis du måtte velge kun én matvare på en øde øy, kan du ikke velge noe bedre enn chiafrø. I hvert fall hvis du er interessert i å bygge muskler, senke kolesterolet og redusere risikoen for hjerte-karsykdommer. Etter et par måneder på chiafrø-dietten vil du antagelig kunne svømme hjem, legger han til.
Frøene, som ikke bare ble spist, men brukt til religiøse seremonier, forsvant i 500 år før de dukket opp igjen i supermat-markedet. Aztekermytene har vist seg å være en særdeles salgsfremmende innpakning.
Les også: Norsk supermat - roten til god vinterhelse
Mener supermat er bløff
- Begrepet supermat representerer et reklametriks for å få mennesker til å kjøpe dyre produkter som ikke har noen dokumentert helseeffekt. Jeg vil fraråde bruk av såkalt supermat; betegnelsen er villedende og gir ingen gunstige helseeffekter, sier professor i ernæringsvitenskap og molekylær ernæring Christian A. Drevon.
Han anbefaler heller å satse på sunn mat anbefalt av Helsedirektoratet. Det gir dokumentert gunstig effekt på helse påpeker han.
- Det finnes ingen matvarer som er spesielt slankende eller rensende på kroppen. En passe blanding av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter, fisk i alle varianter, magre melk- og kjøttprodukter, linser, erter og bønner, kan anbefales og vil bidra i det daglige liv til en sunn kropp, sier Drevon.
Chiafra inneholder omega 3
- Når det gjelder chiafrø (Salvia hispanica) spesielt, vet vi at de inneholder noe omega 3 fettsyrer fra plantefett (alfa-linolensyre), men for øvrig synes det ikke å stikke seg spesielt ut fra andre typer frø. Også for denne typen supermat er det lett for produsenter og distributører å komme med udokumenterte påstander fordi mange kunder sluker slike påstander uten videre, legger han til.
Ifølge nøytrale nettkilder inneholder 100 gram chiafrø følgende:
Protein: 20.7g
Fett: 32.8g
Karbohydrater: 41.8g (hvorav fiber utgjør 41.2g)
Kalsium: 714mg
Jern: 16.4mg
Niacin (B3): 613mg
Thiamine (B1): 0.18mg
Riboflavin (B2): 0.04mg
Kilde: Nutritional Science Research Institute (ekstern lenke)
Chiafrø ti ganger høyere pris enn havregryn
Med en kilopris på 260 kr kiloen er chiafrø ti ganger dyrere enn for eksempel supermaten havregryn, som til sammenligning koster ca 24,- kr per kilo. Noen har en enorm profitt et sted i distribusjonskjeden, som strekker seg fra fattige bønder i Sør-Amerika til en butikk nær deg. Chiafrø er dessuten relativt smakløse, og derfor lite morsomme for en som lager mat for smakens skyld.
- Chiafrø kan fremkalle alleriger
Det danske forbrukerrådet er heller ikke overbeviste. De skriver på sine nettsider at det ikke finnes avgjørende dokumentasjon for at chiafrø har en sunnhetseffekt.
– Tvert i mot kan frøene ha allergifremkallende egenskaper, skriver det danske forbrukerrådet. Ifølge European Food Safety Authority kan frøene føre til farlige reaksjoner hos peanøtt- og sesamallergikere.
Den 15. juli i år tillot EU- kommisjonen salg av chiafrø som næringsmiddel i EU. Godkjennelsen gjelder bare for brødblandinger der frøene utgjør maks 5 %.
Får mer energi av supermat
DN Aktiv har tidligere skrevet om supermat-trenden. Irene Crowo Nielsen (26) trener fem ganger i uken og er strålende fornøyd med effekten såkalt supermat har på treningen hennes.
- Jeg kan forstå hvorfor det er blitt så populært. Selv merker jeg at jeg har fått mer overskudd i hverdagen. I tillegg er fordøyelsen bedre, jeg har mer energi til å trene og restitusjonen går raskere. Nå kan jeg kjøre en knallhard treningsøkt allerede dagen etter den forrige, sa hun til DN tidligere i høst.
Blogg: Partner i Norse Securities, Andreas Martinussen, sverger til chiafrø før Norseman
Men flere er skeptiske. Ernæringsprofessor Birger Svihus ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås er imidlertid skeptisk til supermat.
- Sannsynligvis er dette bare tull, sier han.
- Sannsynligvis er det ikke farlig, men sannsynligheten for at det virker negativt er like stor som sannsynligheten for at det virker positivt. Hvis man ikke har et ensidig og næringsfattig kosthold i utgangspunktet, er slike tilskudd helt unødvendige
Les flere saker på DN Aktiv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.