- Du blir sliten, men du blir ikke nødvendigvis bedre

De olympiske leker pågår i Rio, og Norge har flere utøvere på start­streken i friidrett. Blant annet skal to av Ingebrigtsen-brødrene fra Sandnes i ilden på 1500 meter, mens Karoline Bjerkeli Grøvdal skal løpe både 5000 og 10.000 meter.

Fra sofaen er det lett å bli inspirert, men hvordan trener egentlig landets beste løpere?

Ifølge Knut Kvalheim, som er blant Norges mestvinnende friidrettsutøvere og hovedtrener for mellom- og langdistanseutøverne i Idrettsklubben Tjalve, er det særlig ett viktig prinsipp som er felles for de fleste distanser over 1500 meter:

Mesteparten av treningstiden brukes til å bygge kondisjon.

– Det gjør de stort sett ved å løpe i ganske stor fart, men ikke slik at de blir utslitt. Perioden med oppbygging av fart og tøffere økter er relativt kort, og dette er hovedprinsippet: Vi bruker lang tid på å bygge kondisjon og muskulær styrke, sier Kvalheim.

Fra sin karriere har han 16 NM-gull fordelt på fem løps­øvelser. Som trener har Kvalheim blant annet hjulpet langdistanseløper Susanne Wigene til VM-finale på 10.000 meter. Tjalve er også klubben til Grøvdal. Hun har imidlertid valgt å ta ansvaret for egen trening selv.

Mosjonister misforstår

Kvalheim forklarer at muskulær styrke er viktig for å oppnå fart i løpingen, mens kondisjon er avgjørende for å kunne klare å gjennomføre øktene i høy fart.

– Det er veldig stor forskjell på øktene om sommeren og vinteren – først og fremst i form av fart, men også treningsmengden. Om vinteren legger vi langt mindre vekt på løping i form av veldig intensive økter, det gjør vi kun i løpet av en kort periode i konkurransesesongen om sommeren, sier han.

Det er dette mange mosjonister misforstår, når de trener for å bli bedre løpere. Intensiteten skiller løpere som lykkes fra dem som ikke lykkes, ifølge treneren.

– De aller, aller fleste mosjonister tror de må trene alt de kan hver gang. Det er noe de absolutt ikke bør gjøre. Du blir sliten, men du blir ikke nødvendigvis bedre, sier han.

– Hvor ofte kan du tillate deg å ta ut «alt»?

– Ikke oftere enn to ganger i uken. Legger du deg litt lavere i intensitet, kan du gjøre det litt oftere, forklarer Kvalheim, som tror det er mer moro å løpe litt roligere og litt mer variert. – Også får du større fremgang av det.

Hvor mange kondisjonsøkter utøverne i Idrettsklubben Tjalve har i løpet av én uke, varierer ut fra hvor gode de er og hvor mye de har trent. Kvalheim anslår at de fleste gjennomfører totalt 11–12 økter knyttet til kondisjon. Av disse er det ofte 4–5 økter med relativt stor fart.

– Det aller viktigste er å gjennomføre kondisjonsøkter over tid. Det er dette som bygger formen og gjør deg bedre fra år til år. Alt annet er spissing, sier Kvalheim.

Disse lykkes

Eystein Enoksen er professor ved Norges idrettshøgskole og trener for en gruppe nasjonale eliteutøvere på omkring ti personer.

– Jeg har noen av Norges beste løpere i denne gruppen, sier han.

– Alle trener hver dag, enkelte flere ganger om dagen. Kunsten er å få mikset treningen mellom løp, styrke og aerob trening, ifølge Enoksen.

Styrkeøvelser for bena er viktig for å øke kraften i strekk- og løfteapparatet, mens tøying er viktig ettersom løping er et produkt av stegfrekvens ganger steglengde, forklarer han.

– For å få god steglengde på løping, må du være ganske bevegelig, spesielt i hofteleddene. Da er det viktig å ha ganske store leddutslag i hoften, sier han.

Noe av det viktigste for å kunne lykkes som profesjonell løper er innstilling, ifølge Enoksen. Er du ikke villig til å trene hardt nok eller tøft nok, kommer du ikke dit du ønsker.

– Først og fremst må du ha det i hodet, sier han.

– Jeg ser ganske raskt om en person har mulighet eller ikke. Gode sprintere har fordelaktige muskelfibre og et hurtig nervesystem. Dette er medfødte egenskaper, forklarer NIH-professoren.

Han utelukker imidlertid ikke at det er mulig for de aller fleste mosjonister å bli bedre til å løpe ved å trene «riktig»:

– Alle kan bli mye, mye bedre løpere enn de er. Men alle har sitt utgangspunkt. Du kan forbedre deg på 100 meter med cirka ett sekund dersom du trener hurtighet. På lange løp kan du derimot forbedre deg med mange minutter. Det er lettere å trene opp og har dermed et større forbedringspotensial, oppmuntrer professoren.

 

Les også: Trøbler med fatter’n på crossbanen

Komiker Nils-Ingar Aadne (33) blir skiproff

Dette gjør eliteløperne for å unngå løperkne  

 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Se DNtv:

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.