– Det har vært en dårlig uke.
– Dette er sutring. Du er da ikke en sutrepave. Det er bare å kutte ut, Andreas.
– Det er lett for deg å si.
– Ja det er det. Du sutrer. Det har du ikke noe grunn til. Kutt ut.
Klokken er halv ni. Det er ikke mann og kone som snakker sammen, men meglersjef i Norse Securities Andreas Martinussen og hans mentaltrener Tommy Fjeldheim. Førstnevnte er også en av Norges sprekeste mosjonister. Sistnevnte har vært spesialsoldat i over 15 år, nå partner i Bertrand as.
– Hva er det som betyr noe Andreas? spør Fjeldheim og stirrer.
Den kompakte meglerkroppen vrir seg i stolen. Det er stille en evighet.
– Jeg skal levere bra hjemme. Jeg skal levere bra på jobb. Og så skal jeg levere en sterk prestasjon i Norseman. Samtidig skal jeg ikke være hodeløs supermosjonist.
Fjeldheim reiser seg. Tegner noe på tavlen i det lille rommet.
– Vet du at du nettopp brukte ordet «skal» tre ganger. Hvis du «skal» i alt du gjør, sliter du deg ut. Ordene vi bruker påvirker oss mentalt. Det går an å ville noe iblant også.
Alt planlagt
Martinussen er på kontoret 06.30 hver dag. Han forbereder morgenmøtet for meglerne som avholdes 07.30. Så går det slag i slag. Alt er planlagt. Kundemøter, trening, mental trening og tid med familie. 28-åringen er en av de yngste lederne i et verdipapirforetak i Norge. Han er i tillegg så gjennomtrimmet og fikk i sommer svart trøye i ekstremkonkurransen Norseman Xtreme Triathlon, som består av 3,8 kilometer svømming, 180 kilometer sykling og 42 kilometer løping i august i år. Han skal høyt opp på listen også neste år. Derfor må han trene som en toppidrettsutøver.
– Du er altså den klassiske egoistiske næringslivslederen som flyr rundt i marka i trikot, pulsklokke og er vill i blikket. Trening, jobb, trening – sånne som deg er jo blitt forhatte?
– Feil. Den personen er jeg ikke og vil aldri bli. Men jeg innrømmer at jeg nok er definisjonen på en supermosjonist – hvis det er et uttrykk som brukes. En misforstått gruppe om jeg skal være ærlig.
– Ok?
– Alt handler om å strukturere hverdagen sin. Voksne mennesker som har full jobb, familie, og trener mye er nok i øverste klasse på struktur og prioriteringer. Jeg er antagelig en av 84-modellene i landet som har vært minst på byen. Det har aldri appellert til meg. Samtidig har jeg ikke et utpreget sosialt behov. Når jeg først har fri vil jeg heller være med sønnen og samboeren min, eller lese en bok. Jeg får mer en nok sosial «input» gjennom jobben. Høres kanskje stusslig ut, men det er jo ikke det.
Å døse foran tv-en er heller ikke foretrukket aktivitet. «71grader Nord» og gullrekka på fredagskvelden er blant de få programmene som prioriteres.
– Jeg liker egentlig å se på tv, men det stjeler ekstremt mye tid. Hver kveld etter jobb starter kampen mellom fjernkontrollen og en god bok. Jeg velger sistnevnte.
– Perioder der jeg får lest mye gjør jeg en bedre jobb. Bøker gjør noe med hodet, spesielt når man jobber med kompetansekrevende salg.
Når DN er med ham på en mental treningstime, mangler litt av overskuddet. Martinussen vil hente det ut igjen slik at han blir klar for et tøft program resten av uken. Han får forklart hvordan toppidrettsutøvere må tenke for å være best når det gjelder.
Førstemann på kontoret
– Hva er det første du tenkte når du sto opp i dag, spør Fjeldheim.
– At jeg skulle være først på kontoret. Vi har konkurranse internt om å klokke inn først.
– Hvorfor? Du er nødt til å skru av og på. Dette er mange i næringslivets største utfordringer, at man hele tiden vil være på topp. Når du trener så løper du ikke intervall sammenhengende i 60 minutter. Du tar pauser, eller rolige perioder. Det er det samme. Bruk treningen som en parallell. Frigjør kapasitet – da får du også mer energi til å ta de riktige beslutningene.
Om det ikke akkurat går opp et lys for Martinussen så er treningsspråket noe han forstår godt. Små valg utgjør til slutt mye tid i det store bildet. Jobb, familie og trening. Det andre er uvesentligheter for ham.
– Mange har kanskje et inntrykk av at vi treningsgale er fraværende på hjemmebane.
– Det tror jeg er feil. Når jeg først er tilstede, så er jeg 100 prosent tilstede. To timer er like mye verdt som fire med halvveis tilstedeværelse. Å delta i Norseman og andre tøffe konkurranser presser meg til å være så strukturert slik at kabalen går opp med både familie og jobb. Slik tror jeg mange supermosjonister og birkebeinere også har det.
PS! Andreas Martinussen blir fast blogger på DN.no/DN Aktiv i tiden frem mot Norseman 2013. Der vil han skrive om livet i et stressende yrke kombinert med høye ambisjoner hjemme- og på sportsarenaen.
Hun mener man kommer langt med en positiv innstilling til den livsstilen man velger.
– Dette passer ikke alle. For at en av partene skal kunne satse på idrett på den måten Andreas gjør, så går det naturligvis litt ut over meg. Man må tåle å bli tredje prioritet iblant.
Hun tror det er viktig å la hverandre få dyrke lidenskapene og heller gi støtte enn å klage.
– Men dette er jo gjensidig. Han må også la mine interesser komme foran i perioder. Nå har jeg vært hjemme med sønnen vår Liam siden han ble født, men skal snart tilbake på jobb. Det klarer vi, men god planlegging og struktur blir viktigere enn noengang.
Les flere saker på DN Aktiv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.