De sykler, løper, går på ski og rulleski til alle døgnets tider. Supermosjonistene blir stadig flere, og noen blir besatt.
Om trening blir det viktigste i livet ditt, er det grunn til bekymring, advarer forsker og klinisk psykologspesialist Cecilie Schou Andreassen ved Universitetet i Bergen og Bergensklinikkene.
- Trening er viktig og positivt for de fleste av oss, men visse personer har likevel et tvangsmessig og overdrevent forhold til det å trene, sier hun til DN Aktiv.
Ødelegger relasjoner
En rekke studier viser at treningsavhengighet kan påvirke relasjoner, fritid og helse på en negativ måte.
Man er treningsavhengig når man er overopptatt av trening, er drevet av en sterk og ukontrollert motivasjon til å trene, og bruker så mye tid og krefter på trening at det negativt påvirker relasjoner, fritid, jobb, skole og helse, ifølge Schou Andreassen, som har spisskompetanse på avhengighetsproblematikk.
- Symptomene ligner det en ser ved andre avhengigheter, inkludert effekter på humør, toleranse og abstinenser, sier hun.
- Treningsavhengighet oppleves gjerne subjektivt som tap av kontroll, hvor personen fortsetter å forholde seg til trening som før, til tross for negative følger og forsøk på modifikasjon eller avhold, sier hun.
Problemene og ubehaget dette medfører, kan drive personen til ytterligere trening i forsøk på å unnslippe ubehaget.
- Dette kan føre til negative helsemessige og sosiale følger både for den det gjelder og hans eller hennes nærmeste.
Les også: Treningsavhengighet kan gi varige mén
Sammensatt problem
Hvordan blir folk så besatt av treningen?
- Treningsavhengighet er et sammensatt fenomen som antagelig utløses og opprettholdes av mange faktorer, sier Schou Andreassen.
Hun mener tilstanden trolig er et resultat av predisponerende forhold som gener, personlighet, verdier og behov, sosiokulturelle erf#229er, som kulturens vektlegging av helse, kropp og utseende, og atferdsforsterkere, som tilfredsstillelse, ”runners high”, endorfiner, ros og oppmerksomhet.
Foreløpig vet man lite om utbredelsen av treningsavhengighet. Tre grunner for dette er at det mangler enighet om hvordan det skal defineres, det mangler en felles forståelse om hvordan det bør måles og hvor en skal sette grensen mellom normal og unormal treningsatferd.
Forskere på feltet mener det er tegn til økning av denne type avhengighet.
- I kjølvannet av kulturelle krefter som livsstilsblogger, kropp- og utseendepress fra ulike hold, kan det se ut som vi er vitne til en økning i treningsavhengighet, sier Schou Andreassen.
Det er anslått at bortimot 3 prosent av befolkningen kan være treningsavhengige. I andre studier har anslagene vært betydelig høyere, særlig blant ulike grupper som maratonløpere, idrettsstudenter og kroppsbyggere.
Hvordan kommer man seg ut av det?
- Det er nok lettere sagt enn gjort ettersom treningsmønsteret har blitt en integrert del av personens livsstil, men både selvhjelp, terapi og medikamentell behandling har vært løftet frem som potensielle behandlingstilnærminger, sier hun.
Les også: Gikk på en kjempesmell
Organiserer du hele livet ditt rundt trening?
Her er syv faresignal. Skalaen tar utgangspunkt i syv grunnleggende kriterier for å identifisere treningsavhengige. Svarer du ”enig” eller ”veldig enig” på minst 4 av påstandene kan du betraktes som treningsavhengig – og dine treningsvaner kan i stor grad tenkes å forstyrre helse, jobb, skole og/eller sosiale relasjoner.
- Dominans: Trening er det viktigste i livet mitt
- Konflikt: Det har oppstått konflikter mellom meg og min familie og/eller kjæreste fordi jeg trener mye
- Humørendringer: Jeg bruker trening for å endre humøret mitt
- Abstinens: Hvis jeg må stå over en treningsøkt blir jeg i dårlig humør og irritabel
- Tilbakefall: Om jeg trapper ned på treningsmengden for så å trappe opp, ender jeg opp med å trene like ofte som før
- Toleranse: Over tid har jeg økt treningsmengden per dag
- Problemer: Jeg trener så mye at det går utover helsen din
Kilde: Cecilie Schou Andreassen - Modifisert utgave av Exercise Addiction Inventory (EAI; Terry, Szabo & Griffiths, 2004).
- Livet dreide seg kun om trening, dop og mat (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.