–Du har en betydelig samling OL- og VM-medaljer som roer. Hvordan oppdaget du at du hadde talent for å ro?
– Jeg har alltid hatt mye energi, og brukte mye av energien på å plage folk. Da jeg ble 15, syntes moren min det var på tide å få kanalisert den, så hun tok meg med til roklubben i Horten. Der brukte de mye energi, hadde hun funnet ut. På ett år ble jeg Norges beste junior.
– Det kan man vel kalle riktig disposisjon av energien?
– Ja, men jeg var den som tippet rundt mest. Jeg nektet å safe, men jeg ble raskt god. Fordi jeg rodde hver dag i tillegg til å sykle 22 kilometer til og fra skolen og roklubben.
– I mai i år tiltrådte du i ny stilling som administrerende direktør for Oslo S Utvikling. Hva er dine arbeidsoppgaver?
– Nå bestemmer jeg i stor grad hvordan Bjørvika skal se ut i fremtiden, ettersom vi eier store deler av tomtene i bydelen.
– Som mange toppidrettsutøvere har du tatt utdannelse parallelt med idrettskarrieren, i ditt tilfelle ingeniørutdannelse. Hvordan fikk du det til å fungere?
– Jeg tok det på fire år i stedet for tre. Det innebar disiplin. Tidlig opp og sent i seng.
– Studieløpet bød vel ikke på like mye fleksibilitet som hos dagens podcastgenerasjon?
– Nei, det var ikke tilrettelagt, så jeg måtte møte til obligatoriske forelesninger og labøvelser.
– Krasjet eksamenstiden noen gang med turneringer?
– Nei, fordi mesterskapene var i juli og august. Det var mer utfordrende å få trent nok under eksamensperioden, som var oppkjøringen til sesongen.
– Hvor mye trente du?
– Mellom 20 og 40 timer i uken, variert etter sesong. Vi hadde bare en distanse, og det var 2000-meter. Roing er en utholdenhetsidrett med mye mengdetrening. På høydeopphold ble det gjerne fire økter om dagen. En skiøkt, en romaskinøkt, kort styrkeøkt og så ski igjen. Men da gjorde vi heller ikke noe annet enn å trene, spise og sove.
– Tror du din restitusjonsevne som idrettsutøver har gjort deg bedre til å takle jobbrelatert stress?
– Ja, som idrettsutøver må man lære å slappe av hvor som helst. Jeg har sittet på tribunen under stevner og sovet. Det er noe med å klare å slappe av i stressende omgivelser.
– Hvordan gjør man det?
– Det handler om å fokusere på det du skal gjøre, og det kan man for eksempel gjøre med pusteøvelser.
– Kan man bli like sliten mentalt som fysisk?
– De beste dagene på jobb er når du får gjort sinnssykt mye. Når du har mye å gjøre og ikke får gjort så mye, blir du mentalt sliten. Jeg foretrekker å bli fysisk sliten. På den annen side var jeg jo helt gåen mentalt etter store konkurranser.
– I dag er det vel litt status å være stresset?
– Ja, men som leder gjelder det å få hodet over vannet, se fremover og samtidig få medarbeiderne til å fungere. Man må brøyte løype, ikke en kilometer foran, men sammen med medarbeiderne.
– Hva ser du etter hos en god medarbeider?
– Vi holder på med fire nye ansettelser, og til to av dem bruker jeg et rekrutteringsbyrå. Jeg er spesifikk på hva jeg er ute etter, ved å lage omfattende kravspesifikasjoner til hver stilling. Ellers er personlighetstester ofte et godt verktøy, men samtaler med kandidatene er viktigst.
– Hva definerer du som talent?
– I idrett handler det om fysiske forutsetninger. Roere for eksempel må være mellom 1,90 og to meter. Utholdenhet spiller en stor rolle, å orke over tid. Det er eksempelvis mange tekniske fotballtalent blant barn som aldri blir gode fordi de ikke orker å gjøre jobben for å utvikle talentet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.