38 uker siden: Tobarnsmoren Susanne Egilstad er i gledesrus på kontoret. Etter loddtrekning har hun fått plass i ekstremtriatlonet Norseman. Konkurransen er beintøff. To dager senere rammer treningspanikken. På 38 uker skal hun legge ned et umenneskelig antall treningstimer for en 100-prosentarbeidende familiekvinne. I 38 uker skal hun trosse kropp, provosere nær familie og venner, og gå tidlig til sengs. Hun skal trene 530 timer, flere av dem i Voltaren-rus for å klare smertebelastningen. Til slutt skal hun bli avhengig av råkjøret.
Mestringsfølelse
Så er det to dager igjen til konkurransen og hun må etter beste evne forsøke å forklare journalisten hvorfor en allerede hektisk hverdag ikke var nok.
– Jo hardere en konkurranse er, jo større er godfølelsen av å ha klart det, alt handler om mestringsfølelsen, sier hun.
– Men du har jo nesten trent som Marit Bjørgen i år. Du må da være utslitt?
– Ja, jeg er ganske ferdig nå. Det har vært en lang reise, men jeg lovte barna og mannen min at jeg skal roe meg ned litt når konkurransen er over. Det er ikke alle som har støttet meg 100 prosent i opptreningen. Det skjønner jeg jo, å trene så mye må jo gå ut over noen. Men den siste tiden har det bare vært støtte å få, sier hun.
Kneplager
Egilstad har slitt med et vondt kne hele sesongen. Smerten døyves med Voltaren-kurer for at hun kan fortsette å trene.
– Kneet mitt har vært problematisk før, så jeg vet at smertene er forbigående. Hvis jeg hadde fått vondt i kneet etter å ha begynt å trene mot Norseman, ville jeg ikke brukt smertestillende, sier Egilstad som satser på å gjennomføre konkurransen på 15 timer.
Hun har tidligere spilt mye squash, surfet, syklet og kjørt telemark, så treningsgrunnlaget var godt da hun startet prosjektet. Men å trene systematisk har vært tøffere enn hun trodde.
– Du blir sliten i hodet, må tåle betennelser her og der, og nå i juli har jeg slitt med lungebetennelse etter en veldig hard treningsperiode. Det som koster mest, er hele tiden å måtte finne tid til å skvise inn en treningsøkt i hverdagen. men jeg er glad for at jeg hev meg på dette kjøret. Du lærer utrolig mye om deg selv gjennom et slikt treningsår.
«Blir godt å roe ned»
Hun har fått formidabel grunnform på kjøpet, og selv om immunforsvaret nok er svekket til tider, er restitusjonsfasen kortere.
– Noen støyter går fint, jeg merker at det er lite som skal til for å finne tilbake til god form nå. Men det blir godt å roe ned litt, nå merker jeg faktisk at jeg er nesten er avhengig av store treningsdoser. Det går vel over.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.