– Man unngår aktivitet, og man unngår belastning fordi man er redd for hjertet, sier professor i psykiatri Egil W. Martinsen (61).
Dette fører igjen til vanlige livsstilssykdommer. Kort fortalt fortolker man brystsmerter og hjertebank på en uhensiktsmessig måte.
– Mørketallene er store. Dette er en vanlig angstrelatert lidelse, som hindrer svært mange fra å være fysisk aktive. Det er vist gjennom flere studier i Norge. Det er jo et paradoks at en stor del av befolkningen ikke ønsker å belaste hjertet fordi man er redd for at det skal stoppe, når man vet at den vanligste årsaken for hjerte- og karsykdommer er inaktivitet, sier professor Martinsen.
Ekstra bekymring
Etter at Alexander Dale Oen døde av hjertestans forrige uke har mange diskutert hvor sunn toppidretten egentlig er. Martinsen tror den tragiske hendelsen er med på å skape ekstra bekymring hos dem som allerede er redd for smerter i hjerte og bryst.
– Når en så stor og sterk ung mann dør brått, så forsterker det nok plagene hos mange, sier han.
Forrige uke oppfordret idrettslegen Thor Øistein Endsjø mosjonister til å sjekke hjertet hvis man er usikker på om noe er galt. Forsker og psykiater Egil Jonsbu (45) mener det ikke er like lurt sånn uten videre.
For noen år siden intervjuet han 160 pasienter ved Molde sykehus som en del av doktorgradsavhandlingen.
– Bare fire prosent av de som oppsøkte kardiologisk poliklinikk med symptomer på brystsmerter og hjertebank fikk påvist hjertesykdom. Resten av tilfellene kunne ikke forklares medisinsk, sier Jonsbu.
Ond sirkel
Noe overraskende var tendensen at en hjertesjekk fort medfører at folk kommer inn i en ond sirkel.
– Seks måneder etter hjertesjekk – der man ikke fikk påvist noe feil med hjertet – var tanker om plagene forverret hos svært mange. De var mer engstelige for plager og det var vanligere å unngå fysisk aktivitet fordi man var redd for hjertet.
Jonsbu har ingen tall på hvor mange som lider av slike hjertenevroser, men påpeker at det nok gjelder svært mange.
– Det er ulike grader av lidelsen, men vi vet – også ut fra amerikanske beregninger – at det totalt er en meget ressurskrevende lidelse for samfunnet. Folk oppsøker poliklinikker og akuttmottak med plager.
Både Jonsbu og Egil Martinsen presiserer at det ikke er noe galt med å oppsøke fastlegen hvis man ønsker å undersøke noe – spesielt hvis man befinner seg i risikogruppen for å utvikle hjerte- og karsykdommer.
Sistnevnte tror imidlertid situasjonen kunne vært annerledes hvis trening hadde blitt sett på som noe mer behagelig. Mottoet «no pain – no gain» holder ikke mål, hevder psykiateren, som i mer enn 30 år har brukt fysisk aktivitet som en del av behandlingen av lette og tyngre psykiske problemer.
– Vi overvurderer hvor mye vi må trene, og hvor hardt det skal være. Selv mener jeg intervalltrening kun er for idrettsutøvere og andre som vil konkurrere. Jeg anbefaler ikke intervaller for vanlige mosjonister, sier Martinsen.
Selv var han en lovende friidrettsutøver og løp 800 meter på 01.56.
– Før løp jeg. Nå går jeg. 30 minutter er nok til å få god helsegevinst. Hjertet er en muskel som må trenes og holdes ved like. Det må ikke skje gjennom høy puls. Mange pasienter jeg har hatt, tror trening er ensbetydende med et forferdelig slit. Det er skadelig, sier Martinsen.
Les flere treningssaker på DN Aktiv
Fikk kjempekondis etter "4 x 4-kur"
Slik holder du deg sprek hele livet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.