– Jeg aksepterer å bli fragått i motbakker. Det er noe man bare må tåle, enkelt og greit. Men å bli frakjørt nedover – det liker jeg dårlig.
Birgit Øverby Tennøe vant ikke Birken i 60-årsklassen ifjor bare fordi hun er seig og sterk. Hun bremser knapt. Ikke på trening – og i alle fall ikke med nummer på brystet.
– Når jeg blir reservert utfor så tenker jeg at alderen begynner å kreve sitt. Derfor jobber jeg med å holde farten oppe, sier Tennøe med et smil, før hun fandenivoldsk stuper utfor en av Vestmarkas brattkneiker.
Jada, det besnærer henne litt: Å kaste seg utfor med spinkle ski, lave støvler og ingen annen beskyttelse enn egen motorikk. Fysioterapeuten fra Bærum sitter i hocke der jevnaldrende gjerne tar av seg skiene.
Men hun brauter ikke. Veiver ikke med stavene og skriker løype.
Hun sklir ubemerket hen, med elegant lett bøy i knærne. Leken teknikk og grunnbalanse fra en allsidig barndom holder henne på bena.
Ingen grunn til å ploge
– Det er nok ikke mange damer som kjører fortere enn meg utfor. Ikke så mange menn opp i årene heller. Det er et resultat av aktiv trening også i nedoverbakker. Som skiløper synes jeg målet bør være å mestre alle typer terreng. Og som skiløper på 60 er det jo ekstra moro å mestre nedoverbakkene.
For ordens skyld kan det nevnes at Øverby Tennøe gikk Birken på tre timer og 14 minutter ifjor. Hun slo venninnen og tidligere toppløper Berit Johannesen, og utforkjøringene var en viktig grunn til det.
– Det er akkurat de samme mekanismene som råder nedover som oppover. Når du klatrer og er redd for glipptak, så begynner det å glippe. Er du reservert og engstelig utfor, spenner du musklene og teknikken svikter deg. Men jeg er ikke en superkvinne altså, jeg krysser aldri risikogrensen. Er det is og steinhardt, så tar jeg det pent. Men ellers ser jeg ingen grunn til å ploge.
Det er forsket på utfor- og svingteknikk for kvinner i langrenn. Ekteparet Silvana og Øyvind Sandbakk, som begge er tidligere langrennsløpere, er to av forfatterne i studien som skal publiseres i Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports i nær fremtid. De har flere tips til hvordan effektiv utforkjøring skal gjennomføres:
– Det er to aspekter med utforkjøring. Tidstapet sier seg selv, sekundene går fort når du kvier deg nedover. Men kanskje større betydning har den muskulære påkjenningen. De som kjører dårlig utfor er gjerne anspente i muskulaturen og får dermed ikke brukt nedoverbakkene til restitusjon slik som råtassene gjør. Å kjøre godt utfor betyr å være avslappet i muskulaturen og få fornyet energi til neste motbakke, sier Sandbakk.
«Handler om å tørre»
Dette gjelder i aller høyeste grad mosjonister i turrenn. Tidstapet mener han kan bli stort hvis man ikke takler utforkjøringene.
– Det er vanskelig å si noe konkret om hva man kan tape. Det er opplagt at andre deler i løypen er viktigst for sluttresultatet, men det er mye å hente nedover. For eksempel så vi at de norske skijentene tapte ganske mye på klønete utforkjøring i starten av Tour de Ski, så dette gjelder ikke bare godt voksne folk.
I svinger er det utgangshastigheten som betyr mest, understreker langrennsforskerne.
– Høy utgangshastighet i svinger er det aller beste. Og for å opprettholde høy fart og korte linjer i svingene må man være sterk i bena og ha god balanse.
Men først og fremst må man tørre.
– Den dagen man blir spak i nedoverbakkene er slaget nesten tapt. Man må jobbe aktivt med dette på trening. Gir du opp mentalt, går det fort ut over både teknikken og det fysiske. Det handler om å tørre å holde farten. Det bor mer i oss enn man aner, sier Sandbakk
Rundt en krapp sving kommer Birgit Øverby Tennøe susende. Ti kuldegrader gjør vestmarkssnøen trå og knitrende, og er dermed perfekt som underlag når utfortrening står på programmet.
– Gjør akkurat som det du gjorde da du var ung og lekte deg på ski. Finn en bakke du synes er vel tøff og angrip den fra ulike nivåer opp mot toppen. Klatre høyere og høyere, og kjør ned – kanskje du tar toppfart til slutt, sier Tennøe.
– Og så finner du ungdomskilden?
– Nja, men det er jo utrolig moro å slippe seg løs. Og i konkurranser er det ikke mye som er artigere enn å skli fra konkurrentene – spesielt gutta.
Dersom målet er å spare krefter, må du bruke høyere posisjon, strakere bein og stå mer oppreist med armene inntil kroppen.
Sving:
Svingen kan deles opp i to ulike faser; inngangsfasen og akselerasjonsfasen. Inngangsfasen brukes til å justere linjen og hastigheten du kjører. Deretter vil akselerasjonsfasen handle om å akselerere slik at utgangsfarten av svingen blir høyest mulig. Utfordringen er at alle svinger er forskjellige, og det gjelder å lese situasjonen riktig. Noen ganger lønner det seg å kjøre korte svinger og spare tid gjennom svingen. Andre ganger vil høy hastigheten ut av svingen føre til at et eventuelt tidstap gjennom svingen kompenseres de neste 50 meterne. I tillegg må man endre taktikk i svingen etter konkurrentenes valg. Dette blir stadig viktigere i sprint og fellesstart. Ikke sjelden ser vi at konkurranser blir avgjort i svingene.
Kilde: Silvana Sandbakk - Doktorgradsstipendiat ved NTNU K.G. Jebsen - Senter for Hjertetrenin og Øyvind Sandbakk - Post-doktor ved NTNU Institutt for Bevegelsesvitenskap
Les flere saker på DN Aktiv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.