Den varslede epidemien av overvekt og fedme er over oss med full kraft og over 1 million nordmenn er i dag overvektige mens tallet på verdensbasis har passert 1.4 milliarder. Det er veldig usannsynlig at forandring i gener har bidratt til den eksplosive utviklingen, men bak tallene er det samtidig store individuelle forskjeller. Mange opplever at de legger på seg lettere enn andre uten at man ser en opplagt årsak. Faktisk er den arvelige komponenten til overvekt estimert til å være på mellom 40-70 % og bare et enkelt gen kan gjøre at et individ lagrer 200 ekstra kalorier per dag og øker risikoen for fedme med 20-30 %.

Men arv og miljø opererer sjelden uavhengig av hverandre og denne uka ble det publisert en stor studie som bidrar ytterligere til vår forståelse av hvordan det komplekse samspillet mellom gener og livsstil påvirker risikoen for overvekt. Over 12.000 amerikanske kvinner og menn deltok i studien som er publisert i anerkjente Circulation. Hos disse identifiserte forskerne hele 32 såkalte «fedmegener», dvs. genetiske varianter som man vet disponerer for overvekt, og de kalkulerte ved hjelp av disse en samlet genetisk risikoprofil for hver enkelt deltaker. Dette var relativt vanlige gener som de fleste av oss bærer med oss i større eller mindre grad, ikke sjeldne genmutasjoner man ser i enkelte tilfeller av sykelig overvekt. Deltakerne ble fulgt opp i to år og som forventet økte vekten proporsjonalt med hvor genetisk disponert de var.

Når forskerne gikk dypere i materialet og undersøkte effekten av fysisk aktivitet og inaktiv tid på fedmerisikoen oppdaget man derimot samspillet mellom gener og aktivitetsnivå var av stor betydning. Stillesitting, målt som antall timer deltakerne oppga å se på TV hver dag forsterket effekten av genetisk disposisjon for fedme betydelig. Innflytelsen av genene alene var 50 % høyere for de som satt fire timer eller mer foran skjermen daglig. Den gode nyheten var derimot at et relativt moderat nivå av fysisk aktivitet på fritiden i betydelig grad reduserte effekten av fedmegenene.

Forskerne estimerte at forskjellen i vektoppgang mellom de som var maksimalt heldige med genene (ingen genetisk disposisjon for overvekt) og de som var maksimalt uheldige (hadde alle kjente genetiske disposisjoner) ble halvert for hver time daglig gange, eller hver halvtime med jogging. På den andre siden økte forskjellen med 25 % for hver andre time deltakerne tilbragte i sofaen.

Altså er det særlig viktig, hvor urettferdig det enn høres ut, å redusere stillesittende aktivitet og øke fysisk aktivitet for de som er arvelig disponert for overvekt. Akkurat hvordan fysisk aktivitet overvinner effekten av fedmegenene vet man ikke i detalj, men mye tyder på at regelmessig fysisk aktivitet trigger forandring i genuttrykk slik at de helsefremmende blir mer aktive mens man undertrykker de som er relatert til vektoppgang. Det er også verdt å merke seg at betydningen av stillesittende TV-tid og fysisk aktivitet var uavhengig av hverandre, altså var begge deler innflytelsesrike faktorer.

Vi kan altså ikke forandre genene våre, men det ser ut til at vi i stor grad kan påvirke innflytelsen de har på oss. Derfor er det beste rådet fortsatt, uansett genetisk utgangspunkt, å følge helsemyndighetenes anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet, samt redusere tiden foran tv-en.

Innlegget er skrevet av Bjarne Nes, stipendiat ved Cardiac Exercise Research Group (CERG), NTNU.

Les flere treningsblogger:

<b>Kunsten å løpe med «negativ splitt»</b>

Tren på å drikke mens du er sliten

<b>Slik sjekker du forbrenningen din</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.