Helseundersøkelser i Norge etter år 2000 viser at omkring 20 prosent av mennene og 17 prosent av kvinnene i alderen 40–45 år har fedme. Fedme er betegnelsen på sykelig overvekt, som inntreffer når kroppsmasseindeksen (KMI) bikker over 30.
Fortsetter vi slik, vil vi ta igjen USA. Der er to tredjedeler av alle voksne overvektige, hvorav halvparten av disse igjen faller innenfor kategorien fete.
Kraftig økning
På slutten av 1960tallet hadde bare cirka fem prosent av norske middelaldrende menn fedme. Siden har den bare økt, og aller mest blant menn, viser HUNT studien, som er den mest omfattende helseundersøkelsen i Norge noensinne.
Økningen viser seg å ha vært spesielt kraftig på slutten av 90-tallet. Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks økte hos menn fra 25,3 til 27, hos kvinner tilsvarende fra 25,1 til 26,9 kg/m2. En KMI over 25 regnes som overvekt.
- Dette innebærer at økningen var betydelig sterkere hos menn. Gruppen mellom 25 og 30 i KMI ble ikke så mye større, mens økningen i andelen med fedme var betydelig, forteller avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.
- Vektøkningen har fordelt seg på hele vektskalaen – flere er blitt overvektige, flere har fått fedme, mens det er færre normalvektige, legger hun til.
Samfunnsansvar
Helsedirektoratet ser med bekymring på utviklingen. Presset for å holde seg slank og sunn øker, samtidig som det blir stadig vanskeligere å ta de sunne valgene.
- Vi ønsker på sette fokus på hvordan samfunnet utvikler seg. Hverdagen blir mer styrt av teknologiske hjelpemidler som rasjonaliserer bort fysisk aktivitet. Vi har ingen utøvende makt, men kan være en pådriver for at politikerne skal legge forholdene bedre til rette for fysisk aktivitet, som for eksempel trygge sykkelveier, forklarer Øien.
Til tross for at vi i dag bruker en langt mindre andel av vår samlede inntekt på mat (ca 11%) enn før (opptil 40%) lever de fleste på den billigste og mest usunne maten.
- Pusher usunn mat
- Tilgjengeligheten er blitt stor. Døgnåpne kiosker og bensinstasjoner finnes nå overalt, og de nærmest pusher på oss billige menyer med usunn og fetende mat, sier Øien.
Derfor har Helsedirektoratet blant annet innført nøkkelhullsmerking, så de sunne valgene skal bli enklere.
- Det vil også påvirke leverandørene til å bestrebe seg på å gjøre produktene sunnere, forteller hun.
Allikevel fortsetter de fleste å spise for mye, og spesielt av den usunne maten. Til syvende og sist er det den enkeltes valg som avgjør vektutviklingen.
Les også: Salgstrikset som gjør oss fetere
Koster milliarder
Hvis denne utviklingen fortsetter, vil vi måtte bruke en uforholdsmessig stor andel av det oppsparte oljefondet på å dekke helsekostnader og produktivitetstap som følge av vektøkningen.
I en dansk rapport fra 2007 fremkommer det at fedme koster det danske samfunnet 14,4 milliarder Dkr årlig. Av de samlede omkostninger kan 1,1 milliarder allokeres somatiske sykehus, mens 13,3 milliarder knytter seg til tapt produktivitet i arbeidsmarkedet.
At fedme har mer eller mindre uforutsette økonomiske konsekvenser, kan også amerikanske undersøkelser vise. Der har de målt at bensinforbruket for bilbruk har økt med 3,78 milliarder liter som følge av vektøkningen (fedme) de siste årene. Det utgjør et ekstrautslipp på 10 milliarder tonn CO2.
I flybransjen har de regnet ut at overvektige passasjerer koster 275 millioner USD årlig for 1323 millioner flere liter med flybensin, som igjen har økt CO2 utslippet med 3,8 millioner tonn.
- Økt bilbruk er nok en vesentlig årsak til den økende fedmen. Hvis vi blir flinkere til å bruke beina, sykler eller offentlig transport, vil vi spare både miljøet, økonomien og helsen, sier Øien.
En aktiv livsstil og sunt kosthold vil bidra til å få en god blodsukkerregulering. Ifølge tall fra Helsedirektoratet er så mange som 80 prosent er fysisk passive.
Største dødsårsak
Fedme er medvirkende årsak til våre vanligste livsstilsykdommer, som depresjon, hjerte-karsykdom, kreft, demens, diabetes, blodpropp, nyresykdom, høyt blodtrykk med mer.
Fete personer har i snitt fem til ti år kortere levealder enn normalvektige, og de fleste dør av hjertesykdom, som er blitt dødsårsak nummer én i USA.
30 min om dagen
Helsedirektoratets råd er minimum 30 min fysisk aktivitet per dag. Her er deres tips:
- Uke 1-4: Mål: til sammen 30 minutt fysisk aktivitet om dagen. Gå raskt til butikken 15 min. Gå av bussen ett stopp før: 15 min
- Uke 5-9 Mål: til sammen 45 minutt fysisk aktivitet om dagen. Gå raskt til butikken: 15 min. Gå av bussen ett stopp før: 15 min
Rask gåtur om kvelden: 15 min
- Uke 10- 13 Mål: til sammen 60 minutter fysisk aktivitet om dagen. Gå raskt til butikken: 15 min. Gå av bussen ett stopp før: 15 min. Rask gåtur om kvelden: 30 min
Et sunt kosthold og riktig mengde kalorier i forhold til kaloriforbruk er avgjørende for å gå ned i vekt. Her kan du lese mer om Helsedirektoratets nye kostholdsråd,
Kilder:
Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, HUNT1,2 og 3, Jacobson SH, King DM. Measuring the potential for automobile fuel savings in the US: the impact of obesity. American Journal of Preventive Medicine 2004; 27:264.
Les flere treningssaker på DN Aktiv
<b>Slik trener du bort det farlige magefettet</b>
<b>Lett overvekt også farlig</b>
<b>Slik får du fart på kaloriene</b>
<b>Kom i toppform på 90 dager</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.