Jo mer magefett du har, jo høyere nivå av farlig fett har du i blodet, og det er dette som er farlig for helsa, sier overlege Jøran Hjelmesæth, leder av Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset Vestfold til NRK.
Når du får mer av det usunne fettet i blodet, påvirker det blodårene slik at du lettere får åreforkalkning og økt risiko for hjerte/karsykdommer, forklarer han.
Dytter flesket fremover
Det florerer av mer eller mindre gode råd for å bli kvitt det beryktede mageflesket. De aller fleste tar feil. Derfor sliter de fleste med å bli kvitt kiloene. Å ta hundrevis av sit-ups, eller andre såkalt punktforbrennende øvelser, er en av de største feilene, ifølge Olympiatoppens fagekspert på styrke, Mathias Lilleheim.
Flesket utenpå magen forsvinner desverre ikke av å trene musklene under. Det eneste som skjer hvis magemusklene (de ytre) blir større, er at fettet dyttes lengre frem, forteller han.
Problemet er at lokal fettforbrenning ikke er mulig.
Det siste fettet som la seg er det første som forsvinner, uansett hvilke muskler du trener. Selv om styrketrening også bidrar til å brenne fett, er det nok enda mer effektivt å fokusere på en kombinasjon av utholdenhetstrening og kostholdsstyring, råder Lilleheim.
Så hva gjør du for å få frem din skjulte six-pack? For alt du vet har du uante muskuløse herligheter under flesket.
De største fettforbrennerne
Vil du ha rask og effektiv fettforbrenning, er det disse rådene som gjelder: Involver så mange muskler som mulig
I aktiviteter som for eksempel langrenn, svømming og krevende dans må du ta i bruk nær sagt alle muskler, samtidig som det aerobe (kondisjonskrevende) energiforbruket er høyt. Da setter kroppen opp dampen så svetten spruter.
Et godt tegn på at kaloriforbruket går i været. Høy puls & mye svette = mye energi & høy fettforbrenning. Så snart du velger å støtte deler av kroppen til noe, vil fettforbrenningen gå ned.
Et godt eksempel på det er å løpe på tredemølle med og uten armene hvilende på håndtakene. Straks du støtter deg til noe, blir øvelsen lettere og fettforbrenningen lavere.
NB: Svømming har i studier vist seg å være dårlig til vektreduksjon pga apetittøkningen.
Les også: Kom i toppform på 90 dager
Tren ofte
- Det gjelder å velge en treningsform som øker forbrenninngen i lang tid etter treningen. Etterforbrenning er relatert til intensiteten i treningen. Derfor vil mange korte, men høyintensive, treningsøkter gir større uttelling på fettforbrenningen enn få lange økter, sier Inge Thomas Ravlo, som er PT og ernæringsterapeut.
Han viser til en forskningsstudie der en gruppe fikk 300 minutter de skulle dele på henholdvis 5 x 60 minutter og 10 x 30 minutter trening per uke.
Gruppen som trente 10x30 minutter viste seg å miste 2,1 ganger mer fett enn den første gruppen, sier Ravlo.
Årsaken er at du yter mer per minutt når du instiller deg på en kortere trening, og at etterforbrenningen er relatert til innsats heller en varighet på økten.
-De hyggeligste hormonene som du øker produksjon av ved trening og som innvirker på metabolismen, når en topp etter 30-40 minutter, for deretter å synke. Det betyr at du kan oppnå mange fordeler ved å la noen av ukas økter bli korte og harde, legger han til.
Kroppsbærende og aerob aktivitet
Få treningsformer er bedre enn de gode gamle sirkeløvelsene, der du må holde balansen samtidig som du bruker muskler uten noen form for støttende hjelpemidler. Da må kroppen mobilisere det den har av små og store muskler.
Kombinerer du bæring med aerob trening, som for eksempel å gå langenn eller jogge med en sekk på ryggen, vil kaloriforbruket bli enda høyere.
Styrketrening øker forbrenningen ved hvile.
- Kondisjonstrening gjør at musklene blir flinkere til å forbrenne fett, forklarer Ravlo.
Hold pulsen høy
En utrent person som er for ivrig i starten vil ofte feile. Tar du i for mye, for raskt, vil du få så høy puls at du gir opp etter svært kort tid. Da er treningen lite effektiv. Det viktigste er at du klarer å holde en viss intensitet over et lengre tidsrom, definert som 15-30 minutter. Et eksempel på feil (mindre optimal) trening er å løpe intervall med full stopp og hvile innimellom. I 'hvilepausen' skal du roe pulsen, men ikke lenger ned enn til et sted rundt 60-70% av din makspuls.
- Desto høyere intensitet og lengre varighet av aktiviteten, desto mer energi forbruker man, opplyser Helsedirektoratet.
- Høyintensiv intervalltrening med korte pauser, for eksempel 45 /15 sekunders intervaller er helt rått med tanke på forbrenning og oksygenopptak. Da rekker du knapt å stoppe løpingen før du starter neste. Prøv åtte slike etter ti minutters jogging som oppvarming, råder Ravlo.
Kilder: Helsedirektoratet, Forbrukerportalen, DoktorOnline, Olympiatoppen.
Les flere treningssaker på DN Aktiv
<b>Her renner kiloene av</b>
Slik får du ung kropp med styrketrening
Tallet som avslører kondisen din
Kom i toppform på 90 dager (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.