-Jeg har aldri likt å springe. Jeg hater blodsmak i munnen, sier Kari Traa, som egentlig ikke kan huske at hun har trent veldig mye noengang.
- Jeg har gode gener fra mutter'n og fatter'n, også har jeg aldri vært redd. Man kommer langt med det.
Gravid
Hun har nettopp kommet dalende ned fra himmelen i en hvit fallskjerm dekorert med røde sommerfugler. Kulen på magen er fem måneder gammel og inneholder en liten jente.
- Vi har kjøpt ski til henne alt. Men det blir ikke noe press altså. Hun skal få velge selv, sier Traa hvis kjæreste er tandeminstruktør, fallskjermhopper og også en ivrig skikjører.
- Du synes ikke det er litt uforsvarlig å hoppe fallskjerm når du er gravid?
- Nei, jeg hadde jo ikke gjort det hvis jeg trodde jeg skulle snuble. Jeg tror det er like farlig å krysse gaten nede i Voss sentrum, sier Traa som har nærmere 700 fallskjermhopp bak seg.
Sjenert liten kulekjører
Traa begynte å stå på ski som toåring og ble fort god - sterkt inspirert av eldre søsken.
- Jeg var veldig sjenert da jeg var liten. Første gang jeg kjørte freestyle foran et publikum var det ingen som hadde sett meg før. Jeg hørte etterpå at enkelte hevet brynene da jeg føk forbi og sa: Hva var det der!?.
Forbauselsen ble senere til stolt applaus da Traa vant bronse i Nagano-OL som 24-åring, og fire år senere gull i Salt Lake City.
Hun hadde ni kneoperasjoner og 37 førsteplasser i verdenscupen bak seg da hun la opp i 2006. Det er vanskelig å tro Kari Traa når hun sier at hun aldri
har vært spesielt opptatt av trening.
- I perioder trente jeg selvsagt to økter om dagen jeg som andre toppidrettsutøvere, det var jo jobben min. Men å kjøre på ski har stort sett alltid vært gøy uansett hvor mye jeg kjører, sier Traa før hun plutselig kommer på noe hun synes er veldig morsomt:
- Jeg har faktisk vært overtrent en gang! Det var en sommer jeg kjørte så mye på ski at kroppen til slutt ikke ville mer.
- Men du ble ikke lei helt av deg selv?
- Jo, jeg husker vintre der det var så kaldt at neglene spratt, og jeg så på skiturister som frivillig gikk ut i bakken og tenkte: Hva feiler det dem, hvorfor gidder de dette her?
Trodde hun druknet
Nå trener Kari Traa stort sett bare når hun får lyst, og det er som regel så fort hun kommer ut av Oslo der hun mener trikkeskinnene er for mange og naturopplevelsene for få.
- Det er klart at det gir mer energi å være ute i frisk luft enn å vase rundt i Oslo og havne på fylla. For meg handler trening først og fremst om å være ute enten det er på bakken eller oppe i lufta. Men vann er jeg ikke så glad i.
Likevel har Traa drevet en del med klippestuping.
- Jeg synes vann er greit når jeg har kontroll på vannet og ikke omvendt. Elvepadling har jeg prøvd, men det er ikke helt min greie, sier Traa og forteller om en gang hun hang opp ned under vann i en kajakk og ikke fant hempen som man skal fri seg ut av kajakken med.
- Jeg husker jeg tenkte: Skal jeg virkelig dø i denne elva her? før jeg fikk fullstendig panikk og greide å spenne meg løs.
Å trene på treningssenter eller delta i Birken er hun ikke interessert i.
- Nei, nei, er du gal. Hvis jeg skal på Sats føler jeg at jeg må pynte meg først. Det i seg selv kan sikkert være motivasjon for noen, men ikke for meg.
Les mer på Langrenn.com: - Gud bedre, mannen var gal
Topp skiføre i sommersol (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.