Med mindre du lider av hjerteproblemer eller andre fysiske hindringer, kan du i en alder av 60 ha minst like god kondis som en på 20, mener Sigmund A. Anderssen, professor i idrettsmedisin ved Norges idrettshøgskole og leder av Nasjonalt råd for fysisk aktivitet.
- Det er bare de tekniske ferdighetene du neppe vil klare å ta igjen, sier Anderssen.
90 år og like sprek
Å skylde på alderen er med andre ord en dårlig unnskyldning for å trappe ned treningen.
- Vi har sett mange eksempler på at folk over 80, ja helt opp i 90 års alder, har trent seg opp til ekstrem fremgang med god styrke og kondisjon. Det er få idrettsgrener du ikke kan sette igang med. Du tåler både tunge vekter og hard løping. Så lenge du har lyst, har du stor helsemessig gevinst av å trene regelmessig, og det er aldri for sent, sier Anderssen.
Men, han tar et forbehold
- Er du helt utrent fra før, er det lurt å starte pent. Øk aktiviteten jevnt så du ikke går lei eller får belastningskader ved for rask progresjon. Det er derimot bevist at en utrent person har mye raskere progresjon, og ditto helsemessig effekt av å begynne å trene, enn en som er godt trent fra før.
Formkurven vil med andre ord flate ut med økt treningsmengde. Men hvor lenge skal en person som er helt utrent måtte holde på for å nå en topp?
- Det er veldig individuelt, men innen styrketrening tar det rundt fem år med systematisk trening å bygge en helt utrent kropp opp til sitt eget maksimale potensiale, sier Anderssen.
Les også: Trenger du hjelp til å komme i gang med treningen etter nyttår? Her er 4 gode råd
Bremser aldring
Den eneste forskjellen på en ung og gammel kropp som trener, er den naturlige aldringsprosessen.
- Fra 20—30-årene vil kroppens fysiske form svekkes med rundt 5-6 prosent for hvert tiår, med mindre man trener mye. Jo mer du trener i høy alder, jo mer kan du hindre at aldringsprosessen aksellererer, sier Anderssen.
Regelmessig trening vil ikke bare utfordre kroppens balanse, koordinasjon og styrke, men det viser seg at det sannsynligvis kan hindre demens!
- Det er ulike teorier, men trening stimulerer hjernen under en aktivitet. Tenk bare hvor konsentrert du må være under krevende balanseøvelser, eller en løpetur i ulendt terreng. Hjernen skal ikke bare igangsette alle muskler du tar i bruk, men koordinere og koble. Bare det å gå krever mye hjerneaktivitet, sier Anderssen.
Les også: DN og Bedriftsidretten kårer "Norges sprekeste bedrift" i 2011. Bli med og meld dere på her
Høy- eller lavintensitet?
Må man sprenge makspuls og musklefibre for å kalle en fysisk aktivitet trening?
- Nei, det holder at du tar i litt. Om du velger kondisjonskrevende aktivitet eller styrke, spiller trolig ingen rolle. Det viktigste er at du finner noe du liker, så du er motivert nok til å trene regelmessig, sier han.
I Norge har vi en lang tradisjon i å prioritere utholdenhetstrening. Det er ikke uten grunn at fem mila og langdistanseløp har mer presitisje enn sprint.
- Det finnes så langt ingen holdepunkter for at høyintensiv trening gir deg større helsemessig gevinst enn lavintensiv trening så lenge aktivitetsmengden er den samme. Med andre ord er det å gå raskt i en time like bra som å løpe fort i 20 minutter, med mindre du har et prestasjonsmål.
- Det viser seg også at det å gå fra å gjøre ingenting til litt, gir stor helseeffekt. Regelmessig trening er en helt fantastisk investering i egen helse, avslutter professoren i idrettsmedisin.
Les flere treningssaker på DN Aktiv
Slik får du ung kropp med styrketrening
Tallet som avslører kondisen din
4 minutter hardtrening er nok (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.