En fersk studie fra New Zealand sammenlignet smerteterskelen og toleransen for smerte hos 26 maratonløpere med 26 ikkeløpende av samme alder og kjønn. De fant at maratonløperne hadde høyere smerteterskel, at de tolererte mer smerte og at de hadde større tro på egen mestring av smerten.
Men er de løpere på grunn av høy smerteterskel, eller er det løpingen som har fått dem til å tåle mer?
Smerteforsker og overlege ved Anestesiavdelingen på Rikshospitalet, Audun Stubhaug mener kanskje begge deler er sant. Han forteller at den folkelige forestillingen om at man blir "avhengig" av trening kan ha noe for seg.
Euforiske
- En avansert studie fra Tyskland viste at løpere ble mer euforiske etter en halvmaraton og PET-hjernescanning med stoffer som binder seg til morfin-reseptorer viste at dette skyldtes frigjøring av egne morfinstoffer.
Og er det grunn til å tro at dess høyere smerteterskel smertetoleranse du har, dess bedre er du i mange idretter?
- Det kan i hvert fall gjøre det lettere å presse seg til å yte maksimalt slik vi ser at en del topputøvere klarer. Vi testet for eksempelBjørn Dæhlie i forbindelse med en sak om rødhårede og smerteterskel, og han var i alle fall den som tålte det best den dagen (samme test som nederst i artikkelen.)
Mestringsstrategier
Men like viktig for å tolerere den kroppslige kroppslige smerten er det at man bruker forskjellige mestringsstrategier. Idrettsutøvere kan bruke såkalte assosiative strategier. Det vil si å konsentrere seg om kroppslige forhold som følelser fra musklene eller spesielle bevegelser.
- Smerten kan omdefineres til noe positivt du kan konsentrere deg om . Alternative strategier er dissosiasjon fra situasjonen: Tenke seg over i en helt annen situasjon for dermed å merke mindre til ubehaget og tolerere det bedre. Hvilke strategier som er best kan variere fra person til person og med situasjonen. Tilsvarende kognitive teknikker brukes også av smertepasienter.
Stubhaug sier den smertefølsomheten man fødes med kan være med å forme hva slags person man blir. Dersom man erfarer at det blir langvarige smerter etter små skader, så blir man kanskje forsiktig og kvier seg for aktiviteter der man kan falle og slå seg. Man vet det gjør vondt. Dette kan følge deg resten av livet.
"Tigergutter" lykkes ofte
- Men så har man også de som hopper rundt og ikke bryr seg veldig om et skrubbsår eller to. Det er grunn til å tro at for slike ”tigergutter og -jenter” er det lettere å tåle ubehag også i idrettssammenheng, sier professoren.
Det som kjennetegner personer som klarer å presse seg hardt er at de har gode mestringsstrategier: At de ved hjelp av kognitive teknikker omdefinerer smerte til noe positivt.
- Et godt eksempel er jo Marit Bjørgen som for ikke så lenge siden sto fram og sa hun ser seg selv som en tiger før hun skal ut og konkurrere. Andre kan tenke på seg selv som en som skal gå rundt og ha vondt i musklene.
Kan være gunstig å tåle lite
Det trenger riktignok ikke være utelukkende positivt å ha høy smerteterskel. Det kan for eksempel være en fordel med lav smerteterskel for å oppdage alvorlige sykdommer som for eksempel hjerteinfarkt.
- For noen kan det være gunstig å ha lav smerteterskel. Da har man et bedre varslingssystem for noe som er farlig. Det er stor variasjon i hva folk som blir lagt inn med hjerteinfarkt kjenner. Noen kjenner smerter og får mistanke – andre legges inn etter hjertestans eller flimmer, sier Stubhaug.
Ta smertetest selv!
Han har i årenes løp testet godt over 10 000 personers toleranse for iskaldt vann. Testen går ut på at man putter hånda (til håndleddet) ned i iskaldt sirkulerende vann i inntil to minutter. Deretter skal man oppgi hvor vondt man synes det var å ha hånda nede i vannet. Stubhaug bruker 0-10 skalaen der 10 er mest vondt.
- Det er stor variasjon i hvordan denne testen oppleves: Noen trekker hånda ut etter få sekunder, mens andre klarer det helt fint i to minutter uten at det oppleves som fryktelig vondt.
- Smertene kan også stimulere kroppens egne smertedempende signaler slik at smerten etter et minutt eller to blir svakere.
Det samme kan vi oppnå når vi trener eller konkurrerer, sier professoren.
- Ved å ”stå i smerten” en stund kan den oppleves som svakere . Slike mekanismer kan ligge bak begrepet ”Runners high”, der man kommer inn i en nesten transelignende, smertefri flyt.
Hva er din verste treningsopplevelse? Hvilken økt har gjort mest vondt? Og har du spesielle triks for å glemme smerten?
Send oss din historie
Les flere treningssaker på DN Aktiv
Lange hjerteslag - tidligere død (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.